Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
119 treff

Bokmålsordboka 59 oppslagsord

krone 2

verb

Opphav

jamfør norrønt krýna; av krone (1

Betydning og bruk

  1. gjøre en person til regent ved å sette en krone på hans eller hennes hode
  2. danne en heldig, lykkelig avslutning på noe;
    Eksempel
    • pionerarbeidet ble kronet med hell
Artikkelside

krone 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt krúna, gjennom lavtysk og latin corona ‘krans, ring’; fra gresk opprinnelig ‘noe krummet’

Betydning og bruk

  1. ring- eller hjelmformet hodepryd som brukes som symbol på makt eller verdighet
    Eksempel
    • dronningen hadde krone på hodet;
    • bruden var pyntet med søljer og krone
  2. Eksempel
    • gjøre krav på krona;
    • krona eide mye jord i middelalderen
  3. topp(del), øverste punkt
    Eksempel
    • krona på en tann
  4. gevir på hjortedyr
    Eksempel
    • en hjort med diger krone
  5. Eksempel
    • være skallet øverst i krona
  6. indre krans av blader på blomsterdekke
    Eksempel
    • blomsten har krone med blå blad
  7. grener øverst på tre med lang, naken stamme
    Eksempel
    • konglene hang øverst i krona på treet
  8. del mellom hov og kode (1 hos hest
  9. myntenhet i Skandinavia og på Island;
    forkortet kr
    Eksempel
    • 1 krone = 100 øre;
    • betale med norske kroner;
    • buksa kostet 700 kr;
    • regne om til kroner og øre
  11. myntside med bilde av en krone (1, 1)

Faste uttrykk

  • kaste mynt og krone
    avgjøre en sak ved å kaste et pengestykke og se hvilken side som blir liggende opp
  • krona på verket
    det som fullender et arbeid eller gjøremål
    • han satte krona på verket ved å gå helt til topps
Artikkelside

rosefamilie

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i bestemt form entall: familie av urter, busker og trær som har fribladet krone (1, 6) og mange pollenbærere;
Rosaceae
Artikkelside

tornekrans

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

krone flettet av greiner med torner;
Eksempel
  • tornekransen på Jesu hode
Artikkelside

tornekrone

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

krone flettet av greiner med torner;
Eksempel
  • Jesu tornekrone
Artikkelside

kaste mynt og krone

Betydning og bruk

avgjøre en sak ved å kaste et pengestykke og se hvilken side som blir liggende opp;
Se: krone, mynt
Artikkelside

tannbrudd, tannbrott

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

brudd på krone (1, 3) eller rot (1, 3) i en tann
Artikkelside

tannkrone

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. del av en tann som er synlig i munnhulen;
  2. kunstig tannkrone
Artikkelside

tannhals

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

område i overgangen mellom rot og krone på en tann
Eksempel
  • infeksjon i tannhalsen
Artikkelside

kaste på stikka

Betydning og bruk

lek som går ut på å kaste mynter mot en strek eller vegg etter bestemte regler og deretter samle opp myntene og kaste dem opp i lufta (mynter som faller med krone (1, 11) opp, blir gevinsten for vinneren);
Se: stikke
Artikkelside

Nynorskordboka 60 oppslagsord

krone 2

krona

verb

Opphav

jamfør norrønt krýna; av krone (1

Tyding og bruk

  1. gjere ein person til regent ved å setje ei krone på hovudet til han eller henne
  2. danne ei heldig eller lykkeleg avslutning på noko;
    Døme
    • arbeidet vart krona med hell
Artikkelside

krone 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt krúna, gjennom lågtysk og latin corona ‘krans, ring’; frå gresk opphavleg ‘noko krumma’

Tyding og bruk

  1. ring- eller hjelmforma hovudpryd som symbol på makt eller vyrdnad
    Døme
    • kongen hadde krone på hovudet;
    • brura er pynta med krone og sølv
  2. Døme
    • gjere krav på krona;
    • krona åtte mykje jord
  3. topp(del), øvste punkt
    Døme
    • setje krone på ei tann
  4. Døme
    • ein hjort med krone
  5. Døme
    • barbere håret på krona
  6. indre krans av blad på blomsterdekke
    Døme
    • blomsteren har raude blad på toppen av krona
  7. greiner og blad på tre med høg, naken stamme
    Døme
    • treet er tett i krona
  8. del mellom hov og kode (1 hos hest
  9. mynteining i Skandinavia og på Island;
    forkorta kr
    Døme
    • 1 krone = 100 øre;
    • betale tusen kroner;
    • danske kroner
  10. Døme
    • krona trilla over golvet
  11. myntside med bilete av ei krone (1, 1)

Faste uttrykk

  • kaste mynt og krone
    avgjere noko ved å kaste eit pengestykke og sjå kva for ei side som blir liggjande opp
  • krona på verket
    det som fullendar eit arbeid eller gjeremål
    • setje krona på verket med å vinne cupfinalen
Artikkelside

rosefamilie

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: familie av urter, buskar og tre som har friblada krone (1, 6) og mange pollenberarar;
Rosaceae
Artikkelside

tornekrone

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

krone fletta av greiner med tornar;
Døme
  • Jesu tornekrone
Artikkelside

tornekrans

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

krone fletta av greiner med tornar;
Døme
  • tornekransen på hovudet til Jesus
Artikkelside

kaste på stikka

Tyding og bruk

leik som går ut på å kaste myntar mot ein strek eller vegg etter bestemte reglar og deretter samle opp myntane og kaste dei i lufta (myntar som fell med krone (1, 11) opp, blir gevinsten til vinnaren);
Sjå: stikke
Artikkelside

stikke 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt stik(k)a

Tyding og bruk

  1. tynt trestykke;

Faste uttrykk

  • kaste på stikka
    leik som går ut på å kaste myntar mot ein strek eller vegg etter bestemte reglar og deretter samle opp myntane og kaste dei i lufta (myntar som fell med krone (1, 11) opp, blir gevinsten til vinnaren)
Artikkelside

tannkrone

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. del av ei tann som er synleg i munnhola;
Artikkelside

tannhals

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

område i overgangen mellom rot og krone på ei tann
Døme
  • kjenne ising i tannhalsen
Artikkelside

tannbrot, tannbrott

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

brot på krone (1, 3) eller rot (1, 3) i ei tann
Artikkelside