Bokmålsordboka
isse
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en isse | issen | isser | issene |
Opphav
fra dansk, jamfør norrønt hjasse, hjarsi; beslektet med hjerneBetydning og bruk
øverste del av hodeskallen
Eksempel
- begynne å få blank isse