Artikkelside

Bokmålsordboka

krone 2

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å kronekronerkronahar kronakron!
kronethar kronet
krontehar kront
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
krona + substantivkrona + substantivden/det krona + substantivkrona + substantivkronende
kronet + substantivkronet + substantivden/det kronede + substantivkronede + substantiv
den/det kronete + substantivkronete + substantiv
kront + substantivkront + substantivden/det kronte + substantivkronte + substantiv

Opphav

jamfør norrønt krýna; av krone (1

Betydning og bruk

  1. gjøre en person til regent ved å sette en krone på hans eller hennes hode
  2. danne en heldig, lykkelig avslutning på noe;
    Eksempel
    • pionerarbeidet ble kronet med hell