Bokmålsordboka
fullende
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å fullende | fullender | fullendte | har fullendt | fullend! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| fullendt + substantiv | fullendt + substantiv | den/det fullendte + substantiv | fullendte + substantiv | fullendende |
Opphav
fra lavtysk; jamfør ende (3Betydning og bruk
Eksempel
- fullende verket