Bokmålsordboka
tannbrudd, tannbrott
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et tannbrott | tannbrottet | tannbrott | tannbrottatannbrottene |
et tannbrudd | tannbruddet | tannbrudd | tannbruddatannbruddene |
Betydning og bruk
brudd på krone (1, 3) eller rot (1, 3) i en tann