Artikkelside

Nynorskordboka

kongemakt, kongsmakt

substantiv hokjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ei kongemaktkongemaktakongemakterkongemaktene
ei kongsmaktkongsmaktakongsmakterkongsmaktene

Tyding og bruk

  1. mynde og makt som ein konge har
    Døme
    • arveleg kongemakt
  2. kongedøme (1) som institusjon
    Døme
    • kongemakta vart styrkt i mellomalderen