Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
332 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

kring 1

adjektiv

Opphav

norrønt kringr

Betydning og bruk

Artikkelside

kring 2

preposisjon

Opphav

norrønt kringr

Betydning og bruk

rundt, omkring;
jamfør ikring
Artikkelside

ukring

adjektiv

Opphav

av kring (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • komfyren var tung og ukring å få opp trappa;
  • det er ukringt å komme fram
Artikkelside

kringom

preposisjon

Opphav

av kring (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • gå kringom huset
  2. brukt som adverb: omkring (5)
    Eksempel
    • reise kringom og holde møter
Artikkelside

ikring

preposisjon

Opphav

jamfør kring (2

Betydning og bruk

  • brukt som adverb
    • se vidt ikring
Artikkelside

krins

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med kring (2

Betydning og bruk

Artikkelside

Nynorskordboka 326 oppslagsord

kring 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kringr

Tyding og bruk

  1. stor sirkel eller boge;
  2. krans, særleg av bær, frukt eller blomstrar

Faste uttrykk

  • i kring
    i ein ring;
    rundt, omkring;
    jamfør ikring
    • dei skal på tur rundt i kring i landet
Artikkelside

kring 2

adjektiv

Opphav

norrønt kringr

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein kring kar;
    • gå kringt og lett
Artikkelside

kring 3

preposisjon

Opphav

same opphav som kring (1

Tyding og bruk

rundt (1), rundt om;
Døme
  • ta kring nokon;
  • han gjekk kring huset nokre gonger;
  • kring juletider
Artikkelside

kringe

kringa

verb

Opphav

norrønt kringja; samanheng med kring (1

Tyding og bruk

gå i ring rundt;
gå i ein krins eller boge
Døme
  • kommunen kringar seg rundt to fjordar;
  • vegnettet tvingar bussane til å kringe murane langs byens yttergrense
Artikkelside

stril

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som høyrer til kystfolket kring Bergen
Døme
  • han bur i byen no, men opphavleg er han stril;
  • eg er ein stolt stril frå Austevoll
Artikkelside

strikke

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk, tysk; same opphav som strikk (1

Tyding og bruk

Døme
  • leggje strikka kring halsen på ein;
  • ein skal ikkje tale om strikke i hengd manns hus
Artikkelside

fikte

fikta

verb

Opphav

jamfør fekte

Tyding og bruk

  1. slå kring seg;
    Døme
    • fikte med armane
  2. gjere kjappe rørsler
    Døme
    • fikte og slå
  3. ha mykje å stå i
    Døme
    • fikte for føda;
    • fikte seg fram
  4. Døme
    • fikte med sverdet
  5. Døme
    • fikte for livet
Artikkelside

veivhus

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kasse kring veivaksel
Artikkelside

hov 1, hóv 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt hófr

Tyding og bruk

tjukk, fast kapsel av horn kring ytste tåleddet hos hovdyr
Døme
  • spikke hovane på ein hest;
  • nashorn har òg hovar;
  • hesten sparka henne med hoven

Faste uttrykk

Artikkelside

fanevakt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Artikkelside