Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
331 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

kring 1

adjektiv

Opphav

norrønt kringr

Betydning og bruk

Artikkelside

kring 2

preposisjon

Opphav

norrønt kringr

Betydning og bruk

rundt, omkring;
jamfør ikring
Artikkelside

ukring

adjektiv

Opphav

av kring (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • komfyren var tung og ukring å få opp trappa;
  • det er ukringt å komme fram
Artikkelside

kringom

preposisjon

Opphav

av kring (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • gå kringom huset
  2. brukt som adverb: omkring (5)
    Eksempel
    • reise kringom og holde møter
Artikkelside

ikring

preposisjon

Opphav

jamfør kring (2

Betydning og bruk

  • brukt som adverb
    • se vidt ikring
Artikkelside

krins

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med kring (2

Betydning og bruk

Artikkelside

Nynorskordboka 325 oppslagsord

kring 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kringr

Tyding og bruk

  1. stor sirkel eller boge;
  2. krans, særleg av bær, frukt eller blomstrar

Faste uttrykk

  • i kring
    i ein ring;
    rundt, omkring;
    jamfør ikring
    • dei skal på tur rundt i kring i landet
Artikkelside

kring 2

adjektiv

Opphav

norrønt kringr

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein kring kar;
    • gå kringt og lett
Artikkelside

kring 3

preposisjon

Opphav

same opphav som kring (1

Tyding og bruk

rundt (1), rundt om;
Døme
  • ta kring nokon;
  • han gjekk kring huset nokre gonger;
  • kring juletider
Artikkelside

kringe

kringa

verb

Opphav

norrønt kringja; samanheng med kring (1

Tyding og bruk

gå i ring rundt;
gå i ein krins eller boge
Døme
  • kommunen kringar seg rundt to fjordar;
  • vegnettet tvingar bussane til å kringe murane langs byens yttergrense
Artikkelside

tellurium

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå nylatin, jamfør Tellus

Tyding og bruk

mekanisk modell til å syne korleis jorda går kring sola
Artikkelside

så 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sáð; samanheng med såd

Tyding og bruk

  1. skal eller snerpe (1, 1) kring korn;
  2. trevl av skalet på korn;
    kli i mjøl eller mjølmat
  3. i overført tyding: ørande lite grann, smule (1, 2)
    Døme
    • dei hadde ikkje såa i huset
Artikkelside

sekelskifte

substantiv inkjekjønn

Opphav

av sekel

Tyding og bruk

Døme
  • ho var fødd kring sekelskiftet
Artikkelside

seder

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin; frå gresk kedros

Tyding og bruk

alltidgrønt bartre i furufamilien, særleg vanleg kring det austlege Middelhavet;
Cedrus
Artikkelside

slutte

slutta

verb

Opphav

av lågtysk sluten

Tyding og bruk

  1. ikkje lenger fortsetje med;
    halde opp med;
    ta slutt
    Døme
    • slutte arbeidet for dagen;
    • dei har slutta av for dagen;
    • ho slutta i songkoret;
    • du bør slutte å drikke;
    • skulen sluttar 20. juni
  2. gjere ferdig, ende
    Døme
    • møtet slutta med ein appell
  3. vere tett inntil;
    leggje seg stramt omkring;
    høve, passe;
    Døme
    • langrennsdressen slutta tett kring kroppen;
    • pakninga slutta kring skøyten og tetta godt
  4. danne, samle
    Døme
    • ta kvarandre i hendene og slutte ein ring
    • brukt som adjektiv:
      • gå i slutta tropp;
      • eit festlokale for slutta lag
  5. binde saman
    Døme
    • straumen blir slutta på nytt når vi slår på brytaren
    • brukt som adjektiv:
      • ein slutta straumkrins
  6. semjast om;
    avtale;
    Døme
    • slutte ein kontrakt;
    • slutte venskap med nokon;
    • dei slutta fred
  7. skrive kontrakt om
    Døme
    • slutte ein tankbåt;
    • slutte ei frakt
  8. konkludere
    Døme
    • slutte frå det kjende til det ukjende

Faste uttrykk

  • slutte opp om
    samle seg om;
    stø opp om
    • slutte opp om avtala
  • slutte seg saman
    samle seg;
    slå seg saman
    • elevane slutta seg saman i grupper
  • slutte seg til
    • slå følgje med
      • ho slutta seg til dei andre i turgruppa
    • seie seg samd med nokon eller samd i noko
      • dei slutta seg til framlegget
    • tenkje seg til;
      resonnere seg til
      • det er enkelt å slutte seg til konsekvensane av budsjettkutta
Artikkelside

slyngje 2, slynge 2

slyngja, slynga

verb

Opphav

norrønt slyngja, sløngva; jamfør slenge (1

Tyding og bruk

  1. kaste noko kring noko;
    sno, flette
    Døme
    • ho slyngde armane om halsen på hesten
  2. kaste eller slengje med stor kraft
    Døme
    • slyngje granaten ut i lufta;
    • kroppen vart slyngd framover
  3. sentrifugere (til dømes salat eller vokskaker) for å skilje ut væske
    Døme
    • slyngje salat;
    • slyngje honning

Faste uttrykk

  • slyngje seg
    gå eller vekse i bukter og svingar;
    bukte seg
    • elva slyngjer seg gjennom dalen;
    • rosene slyngde seg i bogar over hagegangen
Artikkelside
Side 1 av 33