Avansert søk

6 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

korrumpere

verb

Opphav

fra latin ‘skjemme ut’, av con- og rumpere ‘bryte’; jamfør kon-

Betydning og bruk

  1. ødelegge moralsk;
    Eksempel
    • makt korrumperer
    • brukt som adjektiv
      • korrumperte embetsmenn
  2. Eksempel
    • teksten er korrumpert

korrupsjon

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør korrumpere

Betydning og bruk

det å bestikke eller ta imot bestikkelser
Eksempel
  • bli anklaget for korrupsjon;
  • ingen korrupsjon i forvaltningen

demoralisere

verb

Uttale

demoraliseˊre eller  deˊmoralisere

Opphav

av fransk de- og morale ‘moral’; jamfør de-

Betydning og bruk

  1. ødelegge eller svekke moralsk;
    Eksempel
    • politiet i landet er helt demoralisert
    • brukt som adjektiv
      • et demoralisert samfunn;
      • virke demoraliserende
  2. svekke motivasjonen;
    Eksempel
    • demoralisere fienden;
    • fare for å demoralisere arbeidstakerne

Nynorskordboka 3 oppslagsord

korrumpere

korrumpera

verb

Opphav

frå latin ‘skjemme ut’, av con- og rumpere ‘bryte’; jamfør kon-

Tyding og bruk

  1. øydeleggje moralsk;
    Døme
    • korrumpere seg;
    • makt korrumperer
  2. Døme
    • teksta er korrumpert

korrupsjon

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør korrumpere

Tyding og bruk

det å gje eller ta mot eit tilbod om urimeleg føremon knytt til stilling, ombod eller oppdrag;
det å mute (3 eller ta imot muting (1, 2)

demoralisere

demoralisera

verb

Uttale

demoraliseˊre eller  deˊmoralisere

Opphav

av fransk de- og morale ‘moral’; jamfør de-

Tyding og bruk

  1. øydeleggje eller svekkje moralsk;
    Døme
    • det politiske systemet var demoralisert
    • brukt som adjektiv
      • demoraliserte leiarar;
      • nedgangstida verka demoraliserande på folk
  2. svekkje motivasjonen;
    Døme
    • laget vart demoralisert av alle måla til motstandarane