Bokmålsordboka
forvanske
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forvanske | forvansker | forvanska | har forvanska | forvansk! |
| forvansket | har forvansket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| forvanska + substantiv | forvanska + substantiv | den/det forvanska + substantiv | forvanska + substantiv | forvanskende |
| forvansket + substantiv | forvansket + substantiv | den/det forvanskede + substantiv | forvanskede + substantiv | |
| den/det forvanskete + substantiv | forvanskete + substantiv | |||
Opphav
av gammeldansk vanske ‘skade, mangel’; av for- (2Betydning og bruk
- gjøre noe vanskeligere
Eksempel
- regnet forvansket opprydningsarbeidet;
- visumkravene forvansker utenlandsreisen
Eksempel
- forvanske en underskrift;
- nå forvansker du ordene mine
- brukt som adjektiv
- en forvansket skrivemåte;
- drømmenes forvanskede og forvrengte logikk