Bokmålsordboka
demoralisere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å demoralisere | demoraliserer | demoraliserte | har demoralisert | demoraliser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| demoralisert + substantiv | demoralisert + substantiv | den/det demoraliserte + substantiv | demoraliserte + substantiv | demoraliserende |
Uttale
demoraliseˊre; deˊmoralisereOpphav
av fransk de- og morale ‘moral’; jamfør de-Betydning og bruk
- ødelegge eller svekke moralsk;
Eksempel
- politiet i landet er helt demoralisert
- brukt som adjektiv
- et demoralisert samfunn;
- virke demoraliserende
- svekke motivasjonen;
Eksempel
- demoralisere fienden;
- fare for å demoralisere arbeidstakerne