Artikkelside

Bokmålsordboka

korrumpere

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å korrumperekorrumpererkorrumpertehar korrumpertkorrumper!
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
korrumpert + substantivkorrumpert + substantivden/det korrumperte + substantivkorrumperte + substantivkorrumperende

Opphav

fra latin ‘skjemme ut’, av con- og rumpere ‘bryte’; jamfør kon-

Betydning og bruk

  1. ødelegge moralsk;
    Eksempel
    • makt korrumperer
    • brukt som adjektiv
      • korrumperte embetsmenn
  2. Eksempel
    • teksten er korrumpert