Nynorskordboka
demoralisere
demoralisera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å demoraliseraå demoralisere | demoraliserer | demoraliserte | har demoralisert | demoraliser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| demoralisert + substantiv | demoralisert + substantiv | den/det demoraliserte + substantiv | demoraliserte + substantiv | demoraliserande |
Uttale
demoraliseˊre; deˊmoralisereOpphav
av fransk de- og morale ‘moral’; jamfør de-Tyding og bruk
- øydeleggje eller svekkje moralsk;
Døme
- det politiske systemet var demoralisert
- brukt som adjektiv
- demoraliserte leiarar;
- nedgangstida verka demoraliserande på folk
- svekkje motivasjonen;
Døme
- laget vart demoralisert av alle måla til motstandarane