Nynorskordboka
korrumpere
korrumpera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å korrumperaå korrumpere | korrumperer | korrumperte | har korrumpert | korrumper! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| korrumpert + substantiv | korrumpert + substantiv | den/det korrumperte + substantiv | korrumperte + substantiv | korrumperande |
Opphav
frå latin ‘skjemme ut’, av con- og rumpere ‘bryte’; jamfør kon-Tyding og bruk
Døme
- teksta er korrumpert