Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
76 treff

Bokmålsordboka 36 oppslagsord

kjeft

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt keptr

Betydning og bruk

  1. munn på dyr eller menneske;
    trut
    Eksempel
    • hunden kom mot dem med fråden om kjeften;
    • ha kjeften full av mat;
    • få seg en på kjeften
  2. munn som taleorgan;
    Eksempel
    • stoppe kjeften på noen;
    • ikke tore åpne kjeften
  3. skjenn, kjefting
    Eksempel
    • bruke kjeft;
    • få kjeft
  4. fremste del på grave- eller griperedskap;
    vid åpning;
    gap
    Eksempel
    • den svære kjeften på gravemaskinen;
    • kjeften på en tang
  5. egg (1, 1) på øks

Faste uttrykk

  • ha det i kjeften
    være god til å prate, men ikke til å handle
  • holde kjeft
    tie, slutte å snakke;
    ikke fortelle
    • hold kjeft!
  • ikke en kjeft
    ikke noen;
    ingen
    • det var ikke en kjeft å se
  • passe kjeften
    være forsiktig med hva en sier
  • være stor i kjeften
    bruke sterke ord;
    være skrytete
Artikkelside

kjefte

verb

Opphav

norrønt kjapta

Betydning og bruk

bruke kjeft;
Eksempel
  • kjefte og smelle
Artikkelside

god

adjektiv

Opphav

norrønt góðr; jamfør bedre (1 og best (2

Betydning og bruk

  1. av høy kvalitet;
    bra, fin, utmerket;
    tilfredsstillende, gagnlig, tjenlig
    Eksempel
    • en god kniv;
    • et godt fotografi;
    • gode veier;
    • se en god film;
    • få godt vær;
    • gjøre en god handel;
    • ha god helse;
    • et godt spørsmål;
    • ha gode intensjoner;
    • det var gode tider;
    • få gode nyheter;
    • et godt tegn;
    • i gode, gamle dager
    • brukt som adverb;
      • godt gjort!
      • gjøre så godt en kan;
      • komme godt overens
  2. om person: flink, dyktig, dugende
    Eksempel
    • en god lærer;
    • en god snekker;
    • være god i tysk og matematikk;
    • hun var god på ski;
    • han er god til å danse
  3. om person eller kroppsfunksjon: frisk, bra (2)
    Eksempel
    • hun er fortsatt ikke god i magen;
    • bli god i ryggen igjen
  4. som gir velvære;
    som en nyter;
    velsmakende, velluktende;
    behagelig
    Eksempel
    • spise god mat;
    • drikke godt øl;
    • sitte i en god sofa
    • brukt som adverb:
      • maten smaker godt;
      • sitter du godt?
      • ha det godt;
      • leve godt
  5. stor, romslig;
    Eksempel
    • ha god plass;
    • ha god råd;
    • ha god tid;
    • holde god fart;
    • ha god hjelp av noen;
    • hytta ligger en god mil fra veien
  6. brukt som adverb: i høy grad
    Eksempel
    • da han hørte det, ble han godt forbannet
  7. Eksempel
    • det er ikke så godt å vite;
    • han er ikke så god å tukte
  8. Eksempel
    • ha godt håp om noe;
    • ha gode grunner for noe;
    • være i sin gode rett
  9. Eksempel
    • være av god familie;
    • gode borgere
  10. med moralsk ønskverdige egenskaper;
    som vil eller gjør det rette;
    rettferdig, edel;
    snill, vennlig, velgjørende
    Eksempel
    • et godt menneske;
    • være god mot noen;
    • være snill og god;
    • hun har mange gode sider;
    • gode gjerninger;
    • ha et godt hjerte
    • brukt som adverb:
      • tro for godt om noen
    • brukt som substantiv:
      • gjøre det gode;
      • vite forskjellen på godt og ondt
  11. brukt i utrop
    Eksempel
    • gode Gud!
  12. brukt som adverb: vel (3, 7);
    Eksempel
    • det vet du godt;
    • det kan godt hende;
    • du kan godt være med;
    • det går godt an
  13. brukt i hilsen eller ønske;
    Eksempel
    • godt nyttår!
    • god jul!

Faste uttrykk

  • det kan jeg godt
    brukt som positivt svar på forespørsel, invitasjon eller lignende;
    gjerne (2)
    • kan du hjelpe meg? Ja, det kan jeg godt;
    • skal vi gå på ski i dag? Ja, det kan vi godt;
    • kan jeg være med? Ja, det kan du godt
  • en god del
    nokså mange eller mye
  • finne for godt
    avgjøre etter eget skjønn
    • alle gjør som de finner for godt
  • for godt
    for alvor;
    for alltid
    • hun forlot landet for godt
  • gi en god dag i
    ikke bry seg om;
    gi blaffen i
    • mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
  • gjøre det godt
    lykkes i det en gjør
    • gjøre det godt i VM;
    • hun gjorde det godt til eksamen
  • gjøre noe godt igjen
    skape forsoning etter uenighet, urett eller krenkelse
  • gjøre seg godt av
    ha nytte eller glede av
    • gjøre seg godt av pengene
  • gjøre seg til gode
    godgjøre seg
  • godt og vel
    litt over
    • et underskudd på godt og vel 13 millioner
  • gå god for
    garantere;
    stå inne for
  • ha godt av
    • ha nytte av
      • han kunne hatt godt av å slappe litt av
    • være til pass for
      • de fikk kjeft, men det hadde de bare godt av
  • ha noe til gode
    ha noe utestående;
    ha noe (positivt) i vente
    • ha penger til gode;
    • dette har vi til gode å få et klart svar på
  • komme godt med
    være til god nytte eller hjelp
    • de ekstra kronene kom godt med
  • komme noen til gode
    bli til gagn for noen
    • tvilen kom tiltalte til gode
  • kort og godt
    kort sagt;
    rett og slett
    • dette var kort og godt ikke bra nok
  • like godt
    brukt for å uttrykke at ett alternativ er like akseptabelt som et annet;
    like gjerne
    • jeg kunne like godt ha vært en av dem
  • se godt ut
    se sunn og frisk ut
  • si noe til godt
    i spørsmål: fortelle noe;
    ha noe å si
    • hva sier han til godt?
  • sitte godt i det
    ha god økonomi
  • ta seg godt ut
    se pen og velstelt ut
  • vær så god
    • brukt når en gir noen noe, oppfordrer til å forsyne seg med mat eller lignende
      • vær så god å gå til bords;
      • jeg har en gave til deg. Vær så god
    • brukt for å si at en har blitt tvunget til noe
      • vi måtte vær så god gjøre som han sa
  • være god for
    disponere noe som svarer til
    • hun er god for minst ti millioner
  • være like gode
    ha like stor skyld
Artikkelside

passe kjeften

Betydning og bruk

være forsiktig med hva en sier;
Artikkelside

være stor i kjeften

Betydning og bruk

bruke sterke ord;
være skrytete;
Se: kjeft, stor
Artikkelside

helvete

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt helvíti, av hel ‘død, dødsrike’ og víti ‘straff’

Betydning og bruk

  1. sted der de fortapte blir pint og straffet hos Djevelen etter døden
    Eksempel
    • pines i helvete;
    • himmel og helvete;
    • be noen dra til helvete;
    • jeg skal gjøre helvete hett for deg!
    • det gikk lukt til helvete;
    • hun er svigermoren fra helvete
  2. brukt som bannord
    Eksempel
    • hva i helvete er det du gjør?
    • noe så inn i helvete kjedelig!
    • helvete heller!
  3. i overført betydning: fælt, uhyggelig sted
    Eksempel
    • arbeidet i gruvene var et helvete;
    • skyttergravenes helvete

Faste uttrykk

  • faen i helvete
    brukt for å uttrykke sinne
    • faen i helvete, så kaldt det er!
    • hold kjeft, for faen i helvete!
  • fy til helvete
    brukt for å uttrykke beundring, avsky eller annen reaksjon
    • fy til helvete som det stinker!
  • helvetes forgård
    forferdelig sted eller sinnstilstand
    • være i helvetes forgård;
    • fengselet var helvetes forgård
  • når helvete fryser til is
    aldri eller med svært liten sannsynlighet
    • jeg gir meg først når helvete fryser til is
Artikkelside

ingenting 2

determinativ demonstrativ

Betydning og bruk

ikke noe (som helst);
Eksempel
  • det gjør ingenting;
  • ingenting er ubrukelig;
  • ingenting av dette er viktig

Faste uttrykk

  • alt eller ingenting
    alt sammen eller ikke noe
  • alt og ingenting
    likt og ulikt
  • for en slikk og ingenting
    for svært lite penger
  • ikke for ingenting
    med god grunn
    • det er ikke for ingenting at det er stadige kontroller her
  • late som ingenting
    ikke røpe at en har kjennskap til noe
    • holde kjeft og late som ingenting
  • som ingenting
    uten vanskeligheter
    • det greier du som ingenting
Artikkelside

faen 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fjándinn

Betydning og bruk

  2. brukt forsterkende i spørsmål
    Eksempel
    • hva faen skal det bety?
    • hvem faen er det?
  3. brukt i uttrykk med visse verb i konjunktiv (1)
    Eksempel
    • faen spare!
    • faen ta deg!
    • det går faen ta meg ikke an;
    • han dukker faen steike meg opp;
    • nå nå du faen skjære meg ta deg sammen
  4. brukt i uttrykk som betegner en person
    Eksempel
    • en fattig faen;
    • en sleip faen

Faste uttrykk

  • det er som faen
    det er utgjort
  • faen i helvete
    brukt for å uttrykke sinne
    • faen i helvete, så kaldt det er!
    • hold kjeft, for faen i helvete!
  • faen meg
    brukt for å forsterke et utsagn
    • nå får det faen meg være nok
  • for faen
    brukt for å forsterke et utsagn
    • la meg for faen få litt fred
  • full av faen
    ondskapsfull
  • gi faen
    ikke bry seg
    • jeg sa han skulle gi faen
  • gi faen i
    ikke bry seg om;
    være likegyldig til
  • gi faen med fett på
    være fullstendig likegyldig til
  • gå en faen i
    få lyst til å gjøre noe galt
    • det gikk en faen i henne
  • ikke faen
    neimen
    • ikke faen om jeg betaler så mye
  • jeg vet da faen
    (opphavlig det vet da faen ‘det er det bare faen som vet’) brukt for å uttrykke uvisshet og ansvarsfraskrivelse
  • som faen
    med stor kraft;
    intenst
    • sjalu som faen;
    • løpe som faen;
    • vi jobber som bare faen
Artikkelside

ikke en kjeft

Betydning og bruk

ikke noen;
ingen;
Se: kjeft
Eksempel
  • det var ikke en kjeft å se
Artikkelside

ha godt av

Betydning og bruk

Se: god
  1. ha nytte av
    Eksempel
    • han kunne hatt godt av å slappe litt av
  2. være til pass for
    Eksempel
    • de fikk kjeft, men det hadde de bare godt av
Artikkelside

Nynorskordboka 40 oppslagsord

kjeft

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt keptr

Tyding og bruk

  1. munn på dyr eller menneske;
    trut
    Døme
    • hunden hadde frode om kjeften;
    • ha kjeften full av mat;
    • få seg ein på kjeften
  2. munn som talereiskap;
    Døme
    • stoppe kjeften på nokon;
    • alle som opnar kjeften, har eit ansvar
  3. skjenn, kjefting
    Døme
    • bruke kjeft;
    • få kjeft
  4. fremste del på grave- eller gripereiskap;
    vid opning;
    gap
    Døme
    • kjeften på tonga;
    • ein gravemaskin med stor kjeft
  5. egg (1, 1) på øks

Faste uttrykk

  • ha det i kjeften
    vere god til å prate, men ikkje til å handle
  • halde kjeft
    teie, slutte å snakke;
    ikkje fortelje
    • hald kjeft!
  • ikkje ein kjeft
    ikkje nokon;
    ingen
    • det var ikkje ein kjeft å sjå
  • passe kjeften
    vere forsiktig med kva ein seier
  • vere stor i kjeften
    bruke sterke ord;
    vere skrytete
Artikkelside

kjefte

kjefta

verb

Opphav

norrønt kjapta

Tyding og bruk

bruke kjeft;
Døme
  • det er vel ikkje noko å kjefte for
Artikkelside

god

adjektiv

Opphav

norrønt góðr; jamfør betre (1 og best (2

Tyding og bruk

  1. av høg kvalitet;
    bra, fin, framifrå;
    tilfredsstillande, gagnleg, tenleg
    Døme
    • eit godt hus;
    • gode vegar;
    • lese gode bøker;
    • ynskje seg godt vêr;
    • ha god helse;
    • få ein god idé;
    • ha godt samvit;
    • med godt humør;
    • gjere ein god handel;
    • det var eit godt hopp;
    • ein god prestasjon;
    • det er gode tider for bransjen;
    • i gode, gamle dagar;
    • kva er det godt for?
    • den er god!
    • brukt som adverb
      • gjere så godt ein kan;
      • kome godt overeins;
      • det er godt gjort å …;
      • syngje godt;
      • snakke godt for seg;
      • kjem du? Godt!
  2. om person: dugande, dyktig, flink
    Døme
    • ein god pianist;
    • ein god lærar;
    • vere god i fransk;
    • ho var god på skeiser;
    • han er god til å teikne
  3. om person eller kroppsfunksjon: frisk, bra (2)
    Døme
    • eg er ikkje god i magen;
    • bli god att i foten
  4. som gjev velvære;
    som ein nyt;
    velsmakande, velluktande;
    behageleg
    Døme
    • ete god mat;
    • drikke god vin;
    • sitje i ein god stol;
    • det er godt og varmt inne
    • brukt som adverb
      • det luktar godt;
      • sitje godt;
      • ha det godt;
      • dei levde godt;
      • det gjer meg godt å høyre det
  5. stor, romsleg;
    Døme
    • ha god plass;
    • ha god tid;
    • ha god råd;
    • ein god slump pengar;
    • det var godt om plass på stranda;
    • få god hjelp av nokon;
    • ei god mil opp i dalen
  6. brukt som adverb: i høg grad
    Døme
    • bli godt sliten
  7. Døme
    • det er ikkje så godt å vite;
    • han er ikkje god å tukte
  8. Døme
    • vere i sin gode rett;
    • ha gode grunnar for noko;
    • ha god von
  9. Døme
    • godt folk;
    • alle gode krefter
  10. med moralsk ynskverdige eigenskapar;
    som vil eller gjer det rette;
    rettferdig, edel;
    snill, venleg, velgjerande
    Døme
    • eit godt menneske;
    • Gud er god;
    • vere snill og god;
    • vere god mot nokon;
    • gode gjerningar
    • brukt som adverb
      • tru godt om nokon
    • brukt som substantiv
      • gjere det gode;
      • ta nokon med det gode;
      • striden mellom det gode og det vonde
  11. brukt i utrop
    Døme
    • gode Gud!
  12. brukt som adverb: vel (2, 7), gjerne (2, 3)
    Døme
    • det går godt an;
    • det kan godt hende;
    • det veit du godt;
    • du kan godt få bli med;
    • ein kan ikkje godt lyge heller
  13. brukt i helsing eller ynske;
    Døme
    • god jul!
    • god sommar!

Faste uttrykk

  • det kan eg godt
    brukt som positivt svar på førespurnad, invitasjon eller liknande;
    gjerne (2, 2)
    • blir du med på kino? Ja, det kan eg godt;
    • skal vi ta ein tur ut? Ja, det kan vi godt;
    • kan eg treffe deg seinare? Ja, det kan du godt
  • ein god del
    nokså mange eller mykje
  • finne for godt
    avgjere etter eige skjøn
    • eg kjem dersom eg finn det for godt
  • for godt
    for alvor;
    for alltid
    • han forlét landet for godt
  • gje ein god dag i
    ikkje bry seg om;
    gje blaffen i
    • han gav ein god dag i arbeidet sitt
  • gjere det godt
    lukkast i det ein gjer
    • gjere det godt på skulen;
    • ei verksemd som gjer det godt økonomisk
  • gjere noko godt att
    skape forsoning etter usemje, urett eller krenking
  • gjere seg godt av
    ha nytte eller glede av
    • gjere seg godt av maten
  • gjere seg til gode
    godgjere seg
  • godt og vel
    litt over
    • eit underskot på godt og vel 13 millionar;
    • for godt og vel eit halvt år sidan
  • gå god for
    garantere;
    stå inne for
  • ha godt av
    • ha nytte av
      • ho vil ha godt av å kome seg litt bort
    • vere til pass for
      • dei fekk kjeft, men det hadde dei berre godt av
  • ha noko til gode
    ha noko uteståande;
    ha noko (positivt) i vente
    • ha pengar til gode;
    • laget har til gode å vinne ein kamp
  • kome godt med
    vere nyttig å ha
    • pengane vil kome godt med
  • kome nokon til gode
    bli til gagn for nokon
    • tiltak som kom industrien til gode
  • kort og godt
    stutt sagt;
    rett og slett
    • det var kort og godt eit hendeleg uhell
  • like godt
    brukt for å uttrykkje at eitt alternativ er like akseptabelt som eit anna;
    like gjerne
    • du kan like godt gje opp
  • seie noko til godt
    i spørsmål: fortelje noko;
    ha noko å seie
    • kva seier han til godt?
  • sitje godt i det
    ha god økonomi
  • sjå godt ut
    sjå sunn og frisk ut
  • ta seg godt ut
    sjå pen og velstelt ut
  • ver så god
    • brukt når ein gjev noko til nokon, oppmodar til å forsyne seg med mat eller liknande
      • ver så god og et;
      • eg har ei gåve til deg. Ver så god
    • brukt for å seie at ein har vorte tvinga til noko
      • vi måtte ver så god sitje, elles vart det ikkje mat
  • vere god for
    disponere noko som svarer til
    • ho er god for minst ti millionar
  • vere like gode
    ha like stor skyld
Artikkelside

forskoren

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av forskjere

Tyding og bruk

Døme
  • eit forskore menneske;
  • gje nokon forskoren kjeft
Artikkelside

skjelle 2

skjella

verb

Opphav

norrønt skella; av skjelle (3

Tyding og bruk

gje uttrykk for sinne og misnøye på ein høgrøysta måte;
bruke kjeft på, kjefte, skjenne
Døme
  • han skjeller på ungane;
  • nabokjerringa står på trappa og skjeller

Faste uttrykk

  • skjelle huda full
    gje (nokon) drygt med vondord;
    kjefte veldig, refse
    • dei skjelte meg huda full
  • skjelle og smelle
    kjefte høgt på nokon
  • skjelle ut
    gje høglydt uttrykk for misnøye;
    kjefte veldig, refse
    • han skjelte ut ordføraren
Artikkelside

ta, take

taka

verb

Opphav

norrønt taka

Tyding og bruk

  1. gripe med hendene eller reiskap (og halde fast eller flytte);
    fate
    Døme
    • ta tauet;
    • ho tok hardt i guten;
    • ta boka frå bordet;
    • han tek fram koppane;
    • du må ta veska opp frå golvet
  2. fange;
    få tak i
    Døme
    • ta laksen i garn;
    • ho tok fisk på snøre;
    • dei har teke tjuven;
    • ta nokon til fange
  3. eigne til seg;
    skaffe, hente;
    krevje;
    stjele
    Døme
    • ta lærdom av noko;
    • ta heim varer;
    • ta pengar ut av banken;
    • kvar skal ho ta pengar frå?
    • sitatet er teke frå Snorre;
    • dei tok inn mykje i inngangspengar;
    • banken tok høg rente;
    • ta 650 kroner for turen;
    • ta lommeboka frå nokon
  4. få makt over;
    tvinge til seg;
    erobre
    Døme
    • ta ei festning;
    • ta noko med vald;
    • generalane har teke makta i landet;
    • dei tok over styret;
    • ta roret;
    • faen ta deg!
    • han tok henne fleire gonger
  5. banke opp;
    straffe;
    drepe;
    slakte
    Døme
    • eg skal ta deg kraftig;
    • den store ville ta den vesle;
    • bjørnen tek lam;
    • vi skal ta grisen i morgon
  6. få til å forsvinne;
    fjerne
    Døme
    • nabohuset tek sola;
    • han tok luven frå konkurrentane;
    • ta blindtarmen
  7. føre inn i ein ny tilstand;
    overmanne, gripe
    Døme
    • sinnet tok han;
    • gråten tek henne
  8. kome borti;
    røre, nå
    Døme
    • ikkje ta på den nymåla veggen!
    • ta seg på kneet;
    • det gjer vondt å ta på såret;
    • vatnet er for varmt å ta i;
    • ho tok varsamt på handa hans;
    • ho vil ikkje ikkje ta i ei bok;
    • flyet tek bakken;
    • dei tok land lengst mot nord;
    • bordet tok i veggen
  9. verke på ei overflate;
    kjennast, merkast;
    røyne
    Døme
    • høvelen tek dårleg;
    • dei nye skoa tek over rista;
    • vinden tok godt;
    • det tek i knea;
    • sjukdomen tok på han;
    • arbeidet tek på kreftene
  10. føre til eit visst resultat;
    lage
    Døme
    • ta knekken på nokon
  11. gjere ei oppgåve;
    lage;
    fotografere
    Døme
    • ta oppvasken;
    • ta ei avskrift;
    • ho tok eit bilete
  12. ha evne til å greie;
    meistre
    Døme
    • båten tek sjøen lett
  13. vinne, oppnå
    Døme
    • ta gullmedalje;
    • ta stikk
  14. bruke
    Døme
    • ta noko som mønster;
    • dei tok tida til hjelp;
    • ta noko i bruk
  15. velje mellom fleire alternativ;
    plukke ut
    Døme
    • eg tek den grå dressen;
    • han tok parti for dei svake;
    • ta nokon som vitne;
    • ta nokon i lære
  16. få i seg mat, drikke, medisin eller liknande
    Døme
    • ta tran;
    • ho tek seg ein matbit
  17. Døme
    • ta temperaturen;
    • skreddaren tok mål
  18. ha ei viss utstrekning i tid eller rom
    Døme
    • det tok lang tid;
    • møblar som tek stor plass
  19. ha plass til;
    romme
    Døme
    • spannet tek to liter;
    • ferja kan ta 80 bilar
  20. gå eller føre i ei viss lei, på ein viss måte eller med eit særskilt framkomstmiddel
    Døme
    • ta til venstre;
    • ta heim;
    • ta seg fram;
    • han tok trappa i eitt byks;
    • ho tek båten inn til bryggja;
    • ta los om bord;
    • ta toget;
    • dei tok bussen til byen
  21. reagere eller oppfatte på ein viss måte;
    forstå, tolke
    Døme
    • han tok det bra;
    • dei tok det med fatning;
    • dei tek det tungt;
    • ta noko på alvor;
    • du tek feil;
    • ta noko bokstavleg;
    • ta nokon med det gode;
    • ho tok forklaringa raskt;
    • dei tok han for ein annan;
    • kva tek du meg for?
  22. brukt i uttrykk for å meine noko eller gjere noko for å endre ein tilstand, ei utvikling eller liknande;
    setje i verk ei viss handling
    Døme
    • ta mot til seg;
    • ta seg saman;
    • ta til vitet;
    • ta ordet;
    • ta ei avgjerd;
    • ta sjansen;
    • ta til nåde;
    • ta i eid;
    • ta ansvaret for noko;
    • ta skulda for noko;
    • ta vågnaden med noko;
    • ta hemn;
    • ta avskil;
    • ta eksamen;
    • ta seg ein tur;
    • ta seg til noko;
    • ta til våpen
  23. brukt i uttrykk for at noko endrar seg på ein viss måte;
    utvikle
    Døme
    • ta form;
    • ta koking;
    • ta eld;
    • treet har teke skade av tørken;
    • ta ende
  24. brukt i ein konstruksjon med ‘og’ og eit anna verb: gjere, utføre (det som det andre verbet nemner)
    Døme
    • ta og gå heim!
    • ho tok og hoppa ned
  25. i grammatikk: bli følgt av eit visst ledd;
    krevje ei viss form av eit tilknytt ord
    Døme
    • eit verb som tek objekt;
    • nokre verb tek dativ på tysk

Faste uttrykk

  • ta att
    • nå att;
      innhente;
      ta igjen (1)
      • dei tok meg att i bakken
    • gjere motstand;
      hemne;
      ta igjen (2)
      • han fekk eit slag i magen, men ville ikkje ta att
    • rette opp, bøte på;
      kompensere;
      ta igjen (3)
      • ta att det tapte
  • ta av
    • fjerne (frå)
      • ta av loket;
      • ho tok av kåpa;
      • lensmannen vart teken av saka
    • gje ly, gje livd;
      live (4, 1)
      • ta av for vinden
    • spakne
      • vinden tok av utover dagen
    • gå ned i vekt
      • han har teke av i det siste
    • byrje å stige kraftig;
      nå store høgder
      • salet av el-bilar har teke av
    • leggje til side;
      halde av;
      reservere
      • ta av ei vare til nokon
    • lette frå bakken
      • flyet tok av
    • vike av frå ei retning
      • dei har teke av frå hovudvegen
  • ta av seg
    kle av seg
  • ta etter
    herme etter;
    etterlikne, kopiere
  • ta for seg
    • snakke alvorleg med
      • mora tok guten for seg
    • forsyne seg godt
      • han tek for seg av godsakene
    • ha som emne;
      drøfte
      • boka tek for seg historia til menneska
  • ta i
    gjere ein ekstra innsats
  • ta igjen
    • nå igjen;
      innhente;
      ta att (1)
      • ho tok dei igjen i bakken
    • gjere motstand;
      hemne
      • han ville ikkje slåst, og tok aldri igjen
    • rette opp, bøte på;
      kompensere;
      ta att (3)
      • ta igjen for mange år med stillstand i næringa
  • ta imot
    • fange opp;
      motta
      • ho tek imot ballen;
      • ta imot helsinga
    • ynskje velkomen (og sleppe inn)
      • ta imot gjestene
    • finne seg i å få
      • han tek imot mykje kjeft
  • ta med
    • føre med seg;
      la få vere med
      • ho tok med seg sekken;
      • ta med barna til byen
    • inkludere i ein heilskap;
      ta omsyn til;
      rekne med
      • ho har teke med seg mange erfaringar
  • ta opp
    • gje plass til (på skule)
      • ta opp studentar
    • skaffe seg ved å låne
      • ta opp lån
    • leggje fram (ei sak eller liknande);
      fremje
      • ta opp saka til drøfting;
      • ta opp problema
    • gjere opptak av lyd eller bilete
  • ta over
    • ta til eige eller i bruk noko som andre har ått eller brukt
      • dei skal ta over butikken
    • ta på seg ansvar, plikt eller liknande som ein annan har hatt
      • ta over som finansminister
    • kome i staden for
      • asfalt tok over for grus på vegane
  • ta på
    føre med seg slit og strev;
    tære på;
    røyne
    • det tek på å drive butikk aleine
  • ta på seg
    • kle på seg
    • vere villig til å ta ansvar for
      • ta på seg ei oppgåve
  • ta seg
    bli drektig
    • hoppa tok seg
  • ta seg av
    • gjere, utføre
      • ho tok seg av førebuingane
    • ha omsorg for
      • ta seg av gamle og sjuke
  • ta seg for
    gripe etter noko å halde seg i;
    finne feste
    • han måtte ta seg for med handa
  • ta seg fram
    flytte seg framover
    • ta seg fram i ukjent lende
  • ta seg inn
    • kome seg inn
      • nokon hadde teke seg inn i bygget
    • få igjen krefter;
      samle seg
      • det tek tid å ta seg inn etter ei hard veke
  • ta seg opp
    • bli betre;
      rette seg
    • bli sterkare;
      auke
      • vinden tek seg opp
  • ta seg til
    (byrje å) gjere;
    gå i gang
    • kva skal eg ta meg til?
  • ta seg ut
    • drive seg til det ytste
    • arte seg eller sjå ut (på ein viss måte);
      synast
      • dette tek seg dårleg ut
  • ta til
    byrje
    • det tok til å mørkne
  • ta ut
    • hente ut (gode, verdi eller liknande)
      • ta ut pengar;
      • ho har teke ut ferie i juli
    • velje ut (personar) til konkurranse eller liknande
      • ta ut laget
    • skaffe offentleg kunngjering om
      • ta ut separasjon;
      • ta ut tiltale
Artikkelside

snut, snute 2

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med norrønt snuðra ‘snuse, vêre’

Tyding og bruk

  1. ytste del av munn og nase på eit dyr
    Døme
    • hunden slikka seg om snuten
  2. på folk, nedsetjande: munn, kjeft
    Døme
    • hald snuten din!
  3. framstikkande del av noko;
    Døme
    • sko med lange snutar

Faste uttrykk

  • dra snuten til seg
    dra seg attende
Artikkelside

snakketøy

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Døme
  • snakketøyet går

Faste uttrykk

  • ha snakketøyet i orden
    vere flink til å snakke for seg
Artikkelside

rive 3

riva

verb

Opphav

norrønt rífa og hrífa

Tyding og bruk

  1. slite i to eller fleire bitar;
    få flengje;
    flerre, spjerre
    Døme
    • rive sund noko;
    • hunden reiv sauen i hel;
    • rive seg opp på piggtråden
  2. gni sund;
    Døme
    • rive ost
    1. brukt som adjektiv:
      • rivne gulrøter
  3. Døme
    • rive av ei fyrstikk
  4. herje, svi
    Døme
    • gikta riv og slit i kroppen;
    • brennevinet reiv i halsen
  5. rykkje, slite
    Døme
    • rive seg i håret;
    • rive av seg kleda;
    • rive nokon over ende
  7. bryte ned, rasere, jamne med jorda
    Døme
    • rive eit hus;
    • rive ned og øydeleggje
  8. velte, dytte ned
    Døme
    • rive eit hinder;
    • høgdehopparen reiv i første forsøk

Faste uttrykk

  • bli riven bort/vekk
    • døy brått og uventa;
      omkome
      • han vart riven bort i ei ulykke
    • forsvinne frå marknaden
      • alle billettane vart rivne vekk
  • få riven pels
    kome uheldig frå noko
  • rive av seg
    fortelje (til dømes ein vits) på ståande fot
  • rive frå seg
    gjere seg fort ferdig
    • dei riv frå seg arbeidet
  • rive i nasen
    lukte skarpt
    • lukta av mugg riv i nasen;
    • ei skarp lukt av sprit reiv han i nasen
  • rive kjeft
    krangle, skjelle (for moro skuld), skråle
  • rive med
    gjere oppglødd
    • musikken riv folk med
  • rive med seg
    • trekkje med seg
      • flaumen riv med seg huset
    • fengje, engasjere
      • musikaren reiv med seg publikum
  • rive opp
    • opne brått og hardhendt
      • han reiv opp døra
    • rippe opp
      • rive opp eit sår
  • rive seg laus
    frigjere seg frå
  • rive til seg
    skaffe seg, leggje under seg
Artikkelside

potte 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt pottr m, kanskje; frå latin pottus ‘drikkebeger’

Tyding og bruk

lite, rundt kar (av brend leire)
Døme
  • sitje på potte;
  • nattpotte;
  • blomsterpotte
  • i uttrykk:
    • vere tett som ei potte – heilt tett; overf: halde ein løyndom for seg sjølv; teie, halde kjeft

Faste uttrykk

  • sur som ei potte
    svært sur
Artikkelside