Bokmålsordboka
kjefte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kjefte | kjefter | kjefta | har kjefta | kjeft! |
| kjeftet | har kjeftet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| kjefta + substantiv | kjefta + substantiv | den/det kjefta + substantiv | kjefta + substantiv | kjeftende |
| kjeftet + substantiv | kjeftet + substantiv | den/det kjeftede + substantiv | kjeftede + substantiv | |
| den/det kjeftete + substantiv | kjeftete + substantiv | |||
Opphav
norrønt kjaptaBetydning og bruk
bruke kjeft;
Eksempel
- kjefte og smelle