Avansert søk

9 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

karate

substantiv hankjønn

Opphav

fra japansk , av kara ‘åpen’ og te ‘hånd’

Betydning og bruk

japansk kampsport uten våpen, med raske slag og spark
Eksempel
  • han er nordisk mester i karate

budo

substantiv hankjønn

Opphav

fra japansk

Betydning og bruk

fellesbetegnelse for asiatiske kampsporter som jiu-jitsu, judo, karate, kendo og taekwondo

karateslag

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

slag (1, 1) med åpen hånd utført i karate;
jamfør karatespark
Eksempel
  • han ble angrepet med karateslag og spark

gradere

verb

Opphav

fra middelalderlatin; av grad (1

Betydning og bruk

  1. dele inn i grader (1, nivå eller steg;
  2. Eksempel
    • gradere stønaden etter behovet
  3. stemple hemmelig
    Eksempel
    • gradere dokumenter og opplysninger
  4. stige i grad i kampsport gjennom en test av ferdigheter
    Eksempel
    • min datter skal prøve å gradere seg til svart belte i karate neste helg

Faste uttrykk

  • gradert lønnstillegg
    lønnstillegg som øker i takt med lønnen

karatespark

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

spark (3 utført i karate;
jamfør karateslag

Nynorskordboka 4 oppslagsord

karate

substantiv hankjønn

Opphav

frå japansk , av kara ‘open’ og te ‘hand’

Tyding og bruk

japansk kampsport utan våpen, med raske slag og spark
Døme
  • ho trener karate ein time i veka

karateslag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

slag (1, 1) med open hand utført i karate;
jamfør karatespark
Døme
  • han gav putene eit lett karateslag

karatespark

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

spark (3 utført i karate;
jamfør karateslag

budo

substantiv hankjønn

Opphav

frå japansk

Tyding og bruk

samnemning for asiatiske kampsportar som jiu-jitsu, judo, karate, kendo og taekwondo