Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
15 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

kaotisk

adjektiv

Opphav

jamfør kaos

Betydning og bruk

som et kaos;
rotete, uoversiktlig
Eksempel
  • kaotiske tilstander;
  • den kaotiske situasjonen skapte stor angst i befolkningen
Artikkelside

vill

adjektiv

Opphav

norrønt villr

Betydning og bruk

  1. udyrket, utam;
    som vokser, lever i fri naturtilstand
    Eksempel
    • ville dyr og planter;
    • temme en vill hest;
    • i vill tilstand
    • som adverb:
      • planter som vokser vilt
  2. Eksempel
    • på ville fjellet;
    • Det ville vesten – se Vesten
  3. forvillet;
    som ikke kan orientere seg
    Eksempel
    • døgnvill , rådvill;
    • gå seg vill;
    • fare vill
    • som adverb:
      • vilt fremmede mennesker – helt ukjente
  4. Eksempel
    • bli vill og gal;
    • være vill av seg;
    • ville barn;
    • en vill dans;
    • vill av begeistring, raseri;
    • være vill etter noe;
    • føre et vilt liv
    • som adverb, brukt forsterkende:
      • være vilt begeistret
  5. Eksempel
    • vill forvirring;
    • være på vill flukt;
    • et vilt innfall;
    • en vill plan
    • som adverb:
      • slå vilt om seg;
      • vill streik – spontan streik som ikke er i samsvar med avtalene i arbeidslivet ; se streik;
      • ville rykter – utrolige
Artikkelside

virvar

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk, av wirren ‘forvirre’

Betydning og bruk

uoversiktlig, kaotisk samling eller tilstand;
Eksempel
  • et virvar av ledninger;
  • det er ikke lett å navigere i virvaret av lover og regler
Artikkelside

uordnet, uordna

adjektiv

Betydning og bruk

ikke ordnet;
usystematisk, kaotisk
Eksempel
  • en uordnet masse;
  • uordnede arbeidsforhold
  • brukt som adverb:
    • materialet ligger uordnet i sekker og kasser
Artikkelside

uordentlig

adjektiv

Betydning og bruk

preget av skjødesløshet og uorden;
rotete, kaotisk;
sjuskete
Eksempel
  • gjøre noe på en uordentlig måte;
  • bli arrestert for uordentlig oppførsel
  • brukt som adverb:
    • en uordentlig kledd mann
Artikkelside

svirre

verb

Opphav

fra tysk; beslektet med surre (1

Betydning og bruk

  1. fare med hvinende eller surrende lyd
    Eksempel
    • piler og spyd svirret gjennom lufta
  2. fare hit og dit;
    flagre urolig
    Eksempel
    • barna svirrer rundt i alle retninger;
    • nattsvermerne svirret rundt utelampa
  3. Eksempel
    • det store hjulet svirrer rundt
  4. om utsagn, tanker eller lignende: være i raskt (og kaotisk) omløp
    Eksempel
    • det svirret med rykter i bygda;
    • påstander svirret om ørene;
    • spørsmålene svirrer i lufta;
    • tanker som svirrer rundt i hodet
Artikkelside

forvirrende

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • en forvirrende og kaotisk tid;
  • dette er ganske forvirrende for meg
Artikkelside

hurra-meg-rundt

adverb

Betydning og bruk

fullt av liv og røre;
kaotisk
Artikkelside

Nynorskordboka 7 oppslagsord

kaotisk

adjektiv

Opphav

jamfør kaos

Tyding og bruk

som eit kaos;
rotete, uoversiktleg
Døme
  • kaotiske tilhøve;
  • det var ein kaotisk situasjon på ulykkesplassen
Artikkelside

tankeflukt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å fantasere;
    Døme
    • ei poetisk tankeflukt
  2. noko som skaper tankeflukt (1)
    Døme
    • romanen er ei underhaldande tankeflukt
  3. tilstand der tanken fer frå det eine til det andre utan at det finst noko rimeleg samband mellom dei
    Døme
    • slite med hyppig og kaotisk tankeflukt
Artikkelside

virvar

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk, av wirren ‘forvirre’

Tyding og bruk

uoversiktleg, kaotisk samling eller tilstand;
Døme
  • eit virvar av leidningar;
  • møtet enda i eit einaste virvar
Artikkelside

uordna

adjektiv

Tyding og bruk

ikkje ordna;
usystematisk, kaotisk
Døme
  • ein uordna masse
  • brukt som adverb:
    • materialet ligg uordna
Artikkelside

uordentleg

adjektiv

Tyding og bruk

prega av skøyteløyse og uorden;
rotete, kaotisk;
sjuskete
Døme
  • barna står i uordentleg rekkjefølgje
  • brukt som adverb:
    • vere uordentleg kledd;
    • oppføre seg uordentleg
Artikkelside

svirre

svirra

verb

Opphav

frå tysk; samanheng med surre (1

Tyding og bruk

  1. fare med kvinande eller surrande lyd
    Døme
    • pilene svirra gjennom lufta
  2. fare hit og dit;
    flagre uroleg;
    vimse
    Døme
    • folk svirra rundt på plassen;
    • flaggermusa svirrar gjennom lufta
  3. Døme
    • røyken svirra opp;
    • hjulet svirrar rundt
  4. om utsegner, tankar eller liknande: vere i raskt (og kaotisk) omløp
    Døme
    • rykta svirrar;
    • det svirra med rykte på bygda;
    • spørsmåla svirrar i hovudet
Artikkelside

hurra-meg-rundt

adverb

Tyding og bruk

fullt av liv og røre;
kaotisk
Artikkelside