Nynorskordboka
uordentleg
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| uordentleg | uordentleg | uordentlege | uordentlege |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| uordentlegare | uordentlegast | uordentlegaste |
Tyding og bruk
prega av skøyteløyse og uorden;
rotete, kaotisk;
sjuskete
Døme
- barna står i uordentleg rekkjefølgje
- brukt som adverb:
- vere uordentleg kledd;
- oppføre seg uordentleg