Avansert søk

64 treff

Bokmålsordboka 30 oppslagsord

innbyrdes

adjektiv

Opphav

norrønt innbyrðis ‘innenbords’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en innbyrdes sammenheng
  2. brukt som adverb: seg imellom
    Eksempel
    • være innbyrdes like;
    • bytte plass innbyrdes

splitt og hersk

Betydning og bruk

det å svekke motstandere ved å gjøre dem innbyrdes uenige;

selvmotsigende, sjølmotsigende

adjektiv

Betydning og bruk

som motsier seg selv;
som innbyrdes ikke lar seg forene
Eksempel
  • de kom med selvmotsigende påstander

splitte

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. dele med fysisk kraft;
    kløyve, spalte;
    skille
    Eksempel
    • treet ble splittet i to av lynet
    • brukt som adjektiv:
      • ha i den splittede vaniljestangen
  2. få til å dele seg opp;
    Eksempel
    • politiet splittet demonstrantene
  3. forårsake splittelse;
    jamfør splittende
    Eksempel
    • konflikten splittet arbeiderbevegelsen
    • brukt som adjektiv:
      • et splittet folk
  4. brukt som adjektiv: disharmonisk, motsetningsfylt
    Eksempel
    • et splittet sinn;
    • splittede følelser

Faste uttrykk

  • splitt og hersk
    det å svekke motstandere ved å gjøre dem innbyrdes uenige

resiprok

adjektiv

Opphav

fra fransk; av latin reciprocare ‘strømme tilbake’

Betydning og bruk

  1. gjensidig, innbyrdes
    Eksempel
    • se på sosialisering som en resiprok prosess
  2. i matematikk: invers (2)
    Eksempel
    • den resiproke brøken til ¾ er ⁴⁄₃

Faste uttrykk

  • resiprokt pronomen
    pronomenet hverandre som uttrykker et gjensidig forhold mellom to eller flere
  • resiprokt verb
    verb med endelse ‘-s’ som betegner en handling som inkluderer to eller flere
    • verbene ‘slåss’ og ‘møtes’ er resiproke verb

imellom

preposisjon

Opphav

norrønt í millum

Betydning og bruk

Eksempel
  • eiendommen ligger imellom to store gårder;
  • det er ikke så mange år imellom brødrene;
  • være fanget imellom to verdener;
  • uformelle samtaler imellom partene
  • brukt som adverb
    • vennskapet jentene og kvinnene imellom

Faste uttrykk

  • en gang imellom
    av og til
    • hun kom på besøk en gang imellom
  • gå imellom
    skille noen som slåss eller krangler
  • seg imellom
    med hverandre;
    innbyrdes
    • de prøver å holde kontakten seg imellom

forhold

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. omstendighet eller ytre vilkår for hvordan noe arter seg;
    Eksempel
    • ordnede forhold;
    • arbeide under vanskelige forhold;
    • flere forhold spiller inn
  2. relasjon eller forbindelse mellom to personer, fenomener eller lignende;
    innbyrdes stilling
    Eksempel
    • ha et bevisst forhold til eget temperament;
    • ha et godt forhold til arbeidskameratene sine;
    • et anspent forhold;
    • ha et nært forhold til sjøen
  3. romantisk eller seksuell forbindelse mellom personer
    Eksempel
    • være i et forhold;
    • de to har hatt et forhold lenge
  4. proporsjon eller samsvar mellom ulike faktorer
    Eksempel
    • forholdet mellom tilbud og etterspørsel;
    • forholdet mellom liv og lære;
    • resultatene står ikke i forhold til innsatsen

Faste uttrykk

  • i forhold til
    sammenlignet med;
    tatt i betraktning
    • det er mange butikker her i forhold til størrelsen på byen

splitting

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å splitte
    Eksempel
    • splitting av atomer;
    • splittingen av rederiet
  2. splittet tilstand;
    innbyrdes uenighet;

splittelse

substantiv hankjønn

Opphav

av splitte

Betydning og bruk

splittet tilstand;
innbyrdes uenighet
Eksempel
  • splittelsen har ødelagt partiet fullstendig

splidaktig

adjektiv

Betydning og bruk

tilbøyelig til splid;
som er innbyrdes uenig
Eksempel
  • et splidaktig politisk parti

Nynorskordboka 34 oppslagsord

innbyrdes

adjektiv

Opphav

norrønt innbyrðis ‘innanbords’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • innbyrdes motsetningar;
    • innbyrdes samsvar
  2. brukt som adverb: seg imellom
    Døme
    • dei var innbyrdes like;
    • byte plass innbyrdes

sjølvmotseiande

adjektiv

Tyding og bruk

som motseier seg sjølv;
som innbyrdes ikkje lèt seg sameine
Døme
  • dei kom med sjølvmotseiande påstandar

stjerne

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt stjarna, i tyding 4 frå engelsk; samanheng med astronom og stella

Tyding og bruk

  1. himmellekam som er synleg som ein lysande prikk
    Døme
    • ein klar himmel med millionar av stjerner;
    • i vest blinka ei stor stjerne
    • etter trua på at den innbyrdes stillinga til stjernene når eit menneske blir fødd, avgjer lagnaden for det mennesket
      • vere fødd under ei lykkeleg stjerne
  2. Døme
    • få eit slag så ein ser stjerner
  3. noko som liknar ei stjerne
    Døme
    • eit juletre med stjerne i toppen;
    • eit ord merkt med stjerne
    • merke på ein viss standard
      • campingplassen har tre stjerner
    • avteikn
      • ein hest med stjerne i panna
  4. vidkjend person
    Døme
    • ei ny stjerne i langrennssporet

Faste uttrykk

  • ha ei høg stjerne
    vere godt likt;
    stå høgt i kurs
    • førelesaren har ei høg stjerne hos studentane
  • stå skrive i stjernene
    vere fastsett av lagnaden

splitte

splitta

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. dele med fysisk makt;
    kløyve, spalte;
    skilje
    Døme
    • vassrøyret vart splitta i to
  2. få til å dele seg opp;
    Døme
    • politiet splitta demonstrantane
  3. vere årsak til splitting (2);
    jamfør splittande
    Døme
    • vedtaket splitta partiet
    • brukt som adjektiv:
      • eit splitta folk
  4. brukt som adjektiv: disharmonisk, motsetnadsfylt
    Døme
    • eit splitta sinn

Faste uttrykk

  • splitt og hersk
    det å svekkje motstandarar ved å gjere dei innbyrdes usamde

seg

pronomen

Opphav

norrønt sik

Tyding og bruk

objektsform brukt for 3. person eintal og fleirtal
  1. i samband med verb:
    Døme
    • ho slo seg;
    • han likte seghan treivst;
    • det forstår seg;
    • landskapet opna seg;
    • kjøpe seg ei bok;
    • gå seg ein tur;
    • få seg noko mat;
    • sjukdomen beit seg godt fast;
    • gråte seg i søvn;
    • setje seg til rette;
    • kjenne seg utan ansvar
  2. i preposisjonsuttrykk:
    Døme
    • gjere mykje av segsyne att;
    • vere snar av seg;
    • betale kvar for seg;
    • det har mykje for segdet er sannsynleg;
    • vere heilt frå seg (av sinne)vitlaus;
    • ha mykje pengar på seg

Faste uttrykk

  • ei sak for seg
    eit særskilt punkt, noko anna enn det som blir drøfta
  • like seg dårleg
    vantrivast
  • seg imellom
    med kvarandre;
    innbyrdes
    • dei prøver å halde kontakten seg imellom
  • vere for seg el. om seg
    vere frampå
  • vere noko for seg sjølv
    vere ulik alle andre;
    merkje seg ut
    • den byen er noko for seg sjølv

resiprok

adjektiv

Opphav

frå fransk; av latin reciprocare ‘snu tilbake’

Tyding og bruk

  1. gjensidig, innbyrdes
    Døme
    • ein resiprok relasjon mellom lærar og elev
  2. i matematikk: invers (2)
    Døme
    • den resiproke brøken til ¾ er ⁴⁄₃

Faste uttrykk

  • resiprokt pronomen
    pronomenet einannan eller kvarandre som uttrykkjer eit gjensidig tilhøve mellom to eller fleire
  • resiprokt verb
    verb med ending ‘-st’ som skildrar ei handling som inkluderer to eller fleire
    • verba ‘møtast’ og ‘slåst’ er resiproke verb

imellom

preposisjon

Opphav

norrønt í millum

Tyding og bruk

Døme
  • mindre stader som ligg imellom dei store byane;
  • det var ti år imellom dei;
  • forholdet imellom dei vart betre
  • brukt som adverb
    • det vart ein hard dragkamp regjeringspartia imellom

Faste uttrykk

  • ein gong imellom
    av og til, stundom
    • dei reiste bort ein gong imellom
  • gå imellom
    skilje nokon som slåst eller trettar
  • seg imellom
    med kvarandre;
    innbyrdes
    • dei prøver å halde kontakten seg imellom

gjensidig

adjektiv

Uttale

jeˋnsidi eller  jensiˊdi

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

som gjeld to eller fleire partar i høve til kvarandre;
Døme
  • det er gjensidig respekt mellom dei;
  • den gjensidige tilliten er viktig i eit forhold

Faste uttrykk

  • gjensidig testament
    det at fleire personar i same dokument opprettar testament til fordel for kvarandre
    • sambuarar må teikne gjensidig testament for å få arv

forhold

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. omstende eller ytre vilkår for korleis noko artar seg;
    Døme
    • eksperimentere under trygge og kontrollerte forhold;
    • dårlege forhold for opplæring;
    • forholda er skiftande gjennom året;
    • tilpasse seg etter lokale forhold
  2. relasjon eller samband mellom to personar, fenomen eller liknande;
    innbyrdes stilling
    Døme
    • ho har eit nært forhold til høgtida;
    • dei to har alltid hatt eit dårleg forhold
  3. romantisk eller seksuelt samband mellom personar
    Døme
    • vere i eit forhold;
    • dei hadde eit forhold for lenge sidan
  4. proporsjon eller samsvar mellom ulike faktorar
    Døme
    • eit nært forhold mellom det gamle og det nye;
    • forholdet mellom teori og praksis

Faste uttrykk

  • i forhold til
    jamført eller samanlikna med;
    vurdert opp mot
    • inntekta er stor i forhold til investeringa

venskapspakt, vennskapspakt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

særleg mellom statar: avtale om innbyrdes venskap