Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
351 treff
Bokmålsordboka
178
oppslagsord
indre
1
I
substantiv
intetkjønn
Opphav
av
indre
(
2
II)
Betydning og bruk
indre eller innvendig del av noe
Eksempel
jordas
indre
;
utforske det
indre
av Arktis
sjelelivet til et menneske
;
sinn
(1)
Eksempel
høre en stemme i sitt
indre
;
bli beveget i sitt
indre
Artikkelside
indre
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
iðri, innri
;
jamfør
inn
(
2
II)
og
innerst
(
2
II)
Betydning og bruk
som er lenger inne
;
som ligger innenfor
;
som er inne i, innvendig
Eksempel
indre
bydeler
;
Indre
Sogn
;
indre leia
;
indre
organer
;
indre
blødning
;
de
indre
forholdene i et land
;
tunnelen har en indre diameter på 16 meter
brukt som substantiv:
det indre av øya
som hører til eller skriver seg fra sjelelivet
Eksempel
hun har en sterk indre motivasjon
som fins i noe
;
iboende
,
egentlig
(1)
Eksempel
en indre sammenheng
;
indre struktur
Artikkelside
strand
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
strǫnd
Betydning og bruk
landstrekning nærmest langs sjø, fjord
eller
vann
Eksempel
gå ned til
stranda
for å bade
som etterledd i ord som
badestrand
havstrand
naturiststrand
sandstrand
Faste uttrykk
land og strand
indre og ytre strøk
;
mange steder
;
hele landet
dra
land
og strand rundt
Artikkelside
sisu
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra finsk ‘det indre’
Betydning og bruk
evne til å holde ut og ikke gi seg så lett
;
iherdighet, innsatsvilje, utholdenhet
Eksempel
ha
sisu
;
finsk
sisu
gav seier
Artikkelside
sinn
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
(menneskets indre som sete for) tanker og følelser
Eksempel
guttens
sinn
var fylt av røverhistorier
;
få ro i
sinnet
indre egenskaper som særmerker en person og bestemmer væremåte og temperament
;
sinnelag, gemytt, natur
Eksempel
ha et følsomt
sinn
Faste uttrykk
ha i sinne
ha til hensikt
de har ikke noe godt i sinne
i sinn og skinn
både åndelig og fysisk; helt igjennom
i sitt stille sinn
i sine tanker som en holder for seg selv
legge seg noe på sinne
innprente seg, huske på
med åpent sinn
uten å vere forutinntatt
møte nye mennesker med et åpent sinn
syk på sinnet
psykisk sjuk
til sinns
med en viss sinnsstemning eller innstilling
være lett til sinns
;
være tung til sinns
ute av syne, ute av sinn
det en ikke ser eller er bevisst på, glemmer en raskt
Artikkelside
syn
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sýn
Betydning og bruk
evne til å se
;
synssans
Eksempel
han har godt
syn
;
synet hennes begynner å bli dårlig
det å se
;
det å
få øye på
Eksempel
jeg ble glad bare ved
synet
av blomstene
noe som en ser
;
skue
(
1
I)
Eksempel
det var et trist
syn
;
det var et
syn
jeg aldri vil glemme
usedvanlig skue
Eksempel
hun var så vakker at det var et
syn
noe som viser seg for ens indre blikk
;
visjon
,
åpenbaring
(1)
Eksempel
store
syn
åpenbarte seg for henne
øyne
;
ansikt, fjes, åsyn
Eksempel
sola skar i
synet
;
de fløy i
synet
på hverandre
oppfatning
(2)
,
synsmåte
Eksempel
de hadde et annet
syn
på saken
mulighet til å se
;
sikt
(
2
II
, 1)
Eksempel
det var godt syn i dag
Faste uttrykk
for syns skyld
på liksom
;
for at det skal se bra ut for andre
få syn for sagn
selv få se noe som en bare har hørt snakk om
komme til syne
bli synlig
;
komme innenfor synsvidde
miste/tape av syne
miste øyekontakt med
;
glemme ut
vi må ikke miste disse viktige ressursene av syne
;
målet er ikke tapt av syne
se seg syn med
se at en har mulighet til
;
se at det er noen vits i
jeg ser meg ikke syn med å sette meg inn i det
slippe av syne
ta øynene fra
;
ikke følge med på
jeg tør ikke å slippe dem av syne et eneste øyeblikk
ute av syne, ute av sinn
det en ikke ser eller er bevisst på, glemmer en raskt
Artikkelside
grønn stær
Betydning og bruk
øyesykdom der det indre væsketrykket i øyet øker på grunn av avløpsproblemer
;
Se:
grønn
,
stær
Artikkelside
telemarkssving
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
sving brukt i
telemarkskjøring
, med bøyde knær og med tyngden på ytre ski med den indre litt bak i halv
plog
(3)
Eksempel
hun avsluttet med en elegant telemarkssving
Artikkelside
skjelv
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
skjelve
Betydning og bruk
(det å skjelve på grunn av) sterk indre uro
eller
spenning
Eksempel
få
skjelven
i seg
;
blod setter en skjelv i meg
det å
skjelve
eller dirre
;
skjelving
Eksempel
snakke rolig uten
skjelv
i stemmen
Faste uttrykk
få den store skjelven
bli virkelig redd, nervøs
eller lignende
hun fikk den store skjelven før straffesparket
Artikkelside
skjelett
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
tysk
;
fra
gresk
skeleton
(
soma
) ‘uttørket (kropp)'
Betydning og bruk
system av knokler hos
virveldyr
som støtter kroppen, gir den form og beskytter de indre organene
;
beingrind
(1)
Eksempel
trening er bra for skjelettet
;
de fant et skjellet av en fugl
ytre beskyttende lag av horn, kalk eller kitin hos
virvelløse
dyr
bærende konstruksjon noe er bygd opp rundt
;
stativ, ramme
Eksempel
skjelettet til hytta er klart
grunnelement eller skjema som en framstilling
eller lignende
er bygd på
;
disposisjon
(1)
Eksempel
skjelettet til rapporten er klart
Faste uttrykk
skjelett i skapet
noe ubehagelig,
for eksempel
umoralsk eller kriminelt, fra fortiden som en vil holde skjult
presidenten hadde flere skjeletter i skapet
;
vi har alle et skjelett eller to i skapet
Artikkelside
Nynorskordboka
173
oppslagsord
indre
1
I
substantiv
inkjekjønn
Opphav
av
indre
(
2
II)
Tyding og bruk
indre eller innvendig del av noko
Døme
det indre av jordkloten
;
utforske det indre av Antarktis
sjelelivet til eit menneske
Døme
høyre ei røyst i sitt indre
Artikkelside
indre
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
iðri, innri
;
jamfør
inn
(
2
II)
og
inst
Tyding og bruk
som er eller ligg lenger inne
;
som ligg innanfor
;
som er inne i, innvendes
Døme
indre bydelar
;
indre bløding
;
indre organ
;
indre leia
;
dei indre tilhøva i eit land
brukt som
substantiv
det indre av Austlandet
som høyrer til eller skriv seg frå sjelelivet
Døme
indre opprør
;
han har ein sterk indre motivasjon
som finst i noko
;
ibuande
Døme
den indre logikken i argumentet
;
indre struktur
Artikkelside
klump
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
truleg frå
lågtysk
;
samanheng
med
klamp
Tyding og bruk
mindre mengd av fast masse
;
klatt
(1)
,
klake
(
1
I
, 2)
Døme
klumpar i grauten
;
kna deigen til ein liten klump
;
lage store klumpar av snø
samanballa knyte
;
tull
(
1
I
, 1)
,
bylt
Døme
tulle handkleet til ein klump
tett oppsamling av noko
;
klyngje
(
1
I
, 1)
,
hop
(1)
,
flokk
(1)
Døme
endene går rundt i ein klump
i overført tyding: indre kjensle av noko som kjennest som ein klump
Døme
føle ein klump i magen
;
ha ein vond klump i brystet
Faste uttrykk
få klump i halsen
bli på gråten
få klump i halsen av å tenkje på noko
Artikkelside
strand
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
strǫnd
Tyding og bruk
smalt belte av landjord som grensar til hav, sjø, fjord
eller
vatn
Døme
gå ned til stranda for å fiske
som etterledd i ord som
badestrand
havstrand
naturiststrand
sandstrand
Faste uttrykk
land og strand
indre og ytre strok
;
mange stader
;
heile landet
fare land og strand rundt
Artikkelside
sisu
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
finsk
‘det indre’
Tyding og bruk
evne til å halde ut og ikkje gje seg så lett
;
innsatsvilje, tæl
Døme
ha sisu
;
finsk sisu gav siger
Artikkelside
sinn
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
(det indre i mennesket som stad for) tankar og kjensler
;
hug
(
1
I
, 1)
Døme
få ro i sinnet
indre eigenskapar som særmerkjer ein person og pregar veremåte og temperament
;
hug, gemytt, natur, lynne, sinnelag
Døme
ha eit kjenslevart sinn
Faste uttrykk
ha i sinne
tenkje på
;
ha som føremål
;
planleggje
i sinn og skinn
både åndeleg og fysisk; heilt igjennom
i sitt stille sinn
i tankar som ein held for seg sjølv
leggje seg på sinnet
hugse på
med ope sinn
utan fordomar
møte nye menneske med eit ope sinn
sjuk på sinnet
psykisk sjuk
til sinns
med ei viss sinnsstemning eller innstilling
vere lett til sinns
;
vere tung til sinns
ute av syne, ute av sinn
det ein ikkje ser eller er medviten om, gløymer ein raskt
Artikkelside
skjelv
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
(det å skjelve av) sterk indre uro eller spenning
Døme
få skjelven i seg
;
store høgder sette skjelven i han
det å
skjelve
eller dirre
;
skjelving
Faste uttrykk
få den store skjelven
bli verkeleg redd, nervøs
eller liknande
han fekk den store skjelven da han gjekk på scena
Artikkelside
skjelett
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
;
frå
gresk
skeleton
(
soma
) ‘uttørka (kropp)'
Tyding og bruk
system av knoklar hos
virveldyr
som stør kroppen, gjev han form og vernar indre organ
;
beingrind
Døme
skjelettet vårt treng kalsium
;
arkeologane grov fram fleire skjelett av husdyr
ytre vernande lag av horn, kalk eller kitin hos
virvellause
dyr
berande konstruksjon som noko er bygd opp rundt
;
stativ, ramme
Døme
arbeidarane har allereie reist skjelettet til huset
;
det er berre skjelettet att av tårnet
grunndrag eller skjema som ei framstilling
eller liknande
er bygd på
;
disposisjon
(1)
Døme
skjelettet til artikkelen er klart
Faste uttrykk
skjelett i skapet
noko ubehageleg,
til dømes
umoralsk eller kriminelt, frå fortida som ein vil halde skjult
leiaren hadde fleire skjelett i skapet
Artikkelside
seksualorgan
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
samnemning for indre og ytre organ som tener forplantinga hos menneske, dyr eller plante
;
kjønnsorgan
Artikkelside
sjølvare
determinativ
Opphav
sekundær komparativ til
sjølv
(
2
II)
Tyding og bruk
det eigenlege
;
det indre
Døme
kome inn på sjølvare gardstunet
Artikkelside
1
2
3
…
18
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
18
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100