Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

indolent

adjektiv

Opphav

av senlatin indolens ‘følelsesløs’

Betydning og bruk

Eksempel

han satt døsig og indolent i sofaen;
under den indolente overflaten lå ambisjonene

indolens

substantiv hankjønn

Opphav

av latin indolentia ‘følelsesløshet’; jamfør indolent

Betydning og bruk

treghet (1), dorskhet;

Eksempel

han må tøyle sin indolens på jobben

Nynorskordboka 2 oppslagsord

indolent

adjektiv

Opphav

av seinlatin indolens ‘kjenslelaus’

Tyding og bruk

treg (1), lat (1);

Døme

katta låg indolent i sola;
under den indolente overflata var ho svært ambisiøs

indolens

substantiv hankjønn

Opphav

latin indolentia ‘kjensleløyse’; jamfør indolent

Tyding og bruk

tiltaksløyse, likesæle

Døme

ho gjer ingenting, ho lid av uboteleg indolens