Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
3 treff
Bokmålsordboka
1
oppslagsord
hustuft
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
sted med rester etter hus
;
jamfør
tuft
(
1
I
, 1)
tomt
(1)
der det skal stå hus
;
jamfør
tuft
(
1
I
, 2)
Artikkelside
Nynorskordboka
2
oppslagsord
hustuft
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
stad med restar etter hus
;
jamfør
tuft
(
1
I
, 1)
Døme
finne hustufter frå bronsealderen
tomt til eit hus
;
jamfør
tuft
(
1
I
, 2)
Artikkelside
tuft
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
topt, tupt, tuft
;
same opphav som
tomt
Tyding og bruk
stad der eit hus står, (byggje)grunn, tomt
Døme
hustuft
;
ein skal byggje på tufta og ikkje i lufta
stad der eit hus har stått
;
rest, spor etter gammal busetnad
Døme
sjå tuftene etter gamlehusa
;
grave ut tufter frå mellomalderen
om
eldre
forhold
: jordgolv i hus
;
(jord)golv under høy-
eller
kornstål
trakt
,
strøk
Døme
vere på gamle tufter
;
er du på desse tuftene?
grunnlag (som noko har stått på)
Døme
skipe eit nytt parti på tuftene av det gamle
Artikkelside