Bokmålsordboka
hustuft
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en hustuft | hustuften | hustufter | hustuftene |
hunkjønn | ei/en hustuft | hustufta |
Betydning og bruk
- sted med rester etter hus;jamfør tuft (1, 1)
- tomt (1) der det skal stå hus;jamfør tuft (1, 2)