Avansert søk

30 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

hekte 2

verb

Opphav

av lavtysk hechten; samme opprinnelse som hefte (2

Betydning og bruk

  1. feste sammen med hekte (1, 1)
    Eksempel
    • hekte en kofte;
    • hekte kroken på døra;
    • hekte sammen noe
  2. henge seg opp eller bli sittende fast i noe
    Eksempel
    • gasspedalen hektet seg opp;
    • hun hektet foten fast i en rot;
    • alpinisten hektet i den nest siste porten;
    • hekte seg opp i detaljer;
    • kan jeg hekte meg på dere?
  3. Eksempel
    • bli hektet for smugling
  4. i fotball: stoppe ulovlig;
    Eksempel
    • spilleren ble hektet innenfor 16-meteren

Faste uttrykk

  • være hekta på
    1. være avhengig av
      • være hekta på heroin
    2. være veldig interessert i
      • jeg er helt hekta på denne serien

hekte 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av lavtysk hechte; jamfør hekte (2

Betydning og bruk

  1. liten krok eller hake av metall;
    krok og malje som hører sammen
    Eksempel
    • en kjole med hekter i ryggen
  2. stokker eller lekter som blir lagt over et tak for å holde det bedre sammen

Faste uttrykk

  • komme til hektene igjen
    komme seg igjen;
    komme ovenpå igjen
    • de kom raskt til hektene igjen etter anstrengelsen

huke seg fast

Betydning og bruk

Se: huke
  1. om ting: hekte seg fast
  2. om person: gripe tak for å holde seg fast

være hekta på

Betydning og bruk

Se: hekte
  1. være avhengig av
    Eksempel
    • være hekta på heroin
  2. være veldig interessert i
    Eksempel
    • jeg er helt hekta på denne serien

krøke

verb

Opphav

norrønt krǿkja

Betydning og bruk

  1. lage krok på;
    bøye seg sammen
    Eksempel
    • krøke sammen noe;
    • krøke beina;
    • krøke seg sammen;
    • han krøkte fingrene
    • brukt som adjektiv
      • en krøkt rygg
  2. om vei: bukte seg;
    Eksempel
    • stien krøkte seg oppover dalen
  3. hekte (en krok i)
  4. rykke (1) fast krok i fisk
    Eksempel
    • krøke laks

Faste uttrykk

  • den må tidlig krøkes som god krok skal bli
    skal en bli flink til noe, må en begynne å øve seg tidlig

knapp 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt knappr

Betydning og bruk

  1. liten skive eller kule til å hekte sammen klær med eller til pynt
    Eksempel
    • en vest med blanke knapper;
    • sy i en knapp
  2. kule i topp eller ende på noe
  3. liten tapp på apparat, instrument eller lignende til å aktivere noe
    Eksempel
    • maskinen starter når en trykker på knappen
  4. Eksempel
    • han trykker på en knapp på tastaturet
  5. ikon (3) på dataskjerm eller lignende
    Eksempel
    • klikke på en av knappene på skjermen med musa
  6. i botanikk: hode (4) med pollen på støvbærer

Faste uttrykk

  • holde en knapp på
    ha mest tro på;
    foretrekke
    • hun holder en knapp på at boligprisene øker
  • knapper og glansbilder
    svært liten betaling
    • ingen kan leve av knapper og glansbilder
  • telle på knappene
    være i tvil om hva en skal gjøre eller velge
  • trykke på de riktige knappene
    gjøre det rette i en viss situasjon

huke 2

verb

Opphav

av huk (2

Betydning og bruk

  1. stikke eller hekte (hake, krok eller lignende) inn i ring eller annen åpning
    Eksempel
    • huke båtshaken i fortøyningsringen;
    • huke en nøkkel inn på nøkkelringen
  2. gripe eller dra til seg med hake, krok eller lignende
    Eksempel
    • huke fisken opp i båten
  3. få tak i;
    fakke, arrestere
    Eksempel
    • tyvene ble raskt huket

Faste uttrykk

  • huke seg fast
    1. om ting: hekte seg fast
    2. om person: gripe tak for å holde seg fast

hake 3

verb

Betydning og bruk

Eksempel
  • hake tauet fast i muren

Faste uttrykk

  • hake av
    merke med hake (2, 3) (for å vise at det er kontrollert)
  • hake seg fast
    1. holde eller sette seg fast
      • hun haker seg fast i ham
    2. henge seg opp i;
      feste seg ved
      • ordene haket seg fast i henne

komme til hektene igjen

Betydning og bruk

komme seg igjen;
komme ovenpå igjen;
Se: hekte
Eksempel
  • de kom raskt til hektene igjen etter anstrengelsen

hektekrok

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

krok som er en del av et hektepar;

Nynorskordboka 17 oppslagsord

hekte 2

hekta

verb

Opphav

av lågtysk hechten; same opphav som hefte (2

Tyding og bruk

  1. hefte saman med hekte (1, 1)
    Døme
    • hekte saman kjolen i nakken;
    • hekte kroken på døra
  2. hengje seg opp eller bli sitjande fast i noko
    Døme
    • foten hekta seg fast i ei rot;
    • alpinisten hekta i den nest siste porten;
    • gasspedalen hekta seg opp;
    • ikkje hekt deg opp i detaljar;
    • kan eg hekte meg på dykk?
  3. Døme
    • rømlingane vart hekta etter få dagar
  4. i fotball: stoppe ulovleg;
    Døme
    • spelaren vart hekta innanfor 16-meteren

Faste uttrykk

  • vere hekta på
    1. vere avhengig av
      • vere hekta på heroin
    2. vere veldig interessert i
      • eg er heilt hekta på denne serien

hekte 1

substantiv hokjønn

Opphav

av lågtysk hechte; jamfør hekte (2

Tyding og bruk

  1. liten krok eller hake av metall;
    samanhøyrande krok og malje
    Døme
    • kjolen hadde hekter i ryggen
  2. lekter som blir lagde over eit tak til å halde det betre i hop

Faste uttrykk

  • kome til hektene att
    kome seg att;
    kome ovanpå att
    • han kom gradvis til hektene att etter sjukdomen

føreløpar, forlaupar, forløpar, førelaupar

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Vorläufer, opphavleg om speidar som blei send framfor ein hær

Tyding og bruk

  1. bodberar som blir send i førevegen;
    jamfør herold
  2. person som brøyter vegen for andre
    Døme
    • Edvard Munch var ein føreløpar for ekspresjonismen
  3. Døme
    • den første føreløparen for jordskjelvet
  4. i sjøfart: vaier, tau eller liknande med krok til å hekte på krankrok eller annan reiskap til heising

herke 2, herkje

herka, herkja

verb

Opphav

jamfør norrønt herkja ‘slite seg fram’; samanheng med hark (2 og herk til dels med I hork

Tyding og bruk

  1. binde eller sy saman fort eller slurvete;
    arbeide slurvete, få noko kleint til
    Døme
    • herkje noko til;
    • herkje noko i hop
  2. halde att, hindre;
    hekte borti, skrape
    Døme
    • herkje hestenstramme taumane på hesten så han ikkje får ete;
    • saumen i meien herkjer;
    • buksa herkjerhindrar rørsla;
    • det herkjer inoko grip tak og held att;
    • tauenden herkte seg fastfesta seg kring noko og heldt att

skjørte

skjørta

verb

Faste uttrykk

  • skjørte opp
    hekte opp skjørta

krøkje 2, krøke 3

krøkja, krøka

verb

Opphav

norrønt krǿkja

Tyding og bruk

  1. gjere krokete;
    bøye seg saman
    Døme
    • krøkje i hop noko;
    • krøkje føtene oppunder seg;
    • krøkje seg saman;
    • han krøkte fingrane
    • brukt som adjektiv
      • ein krøkt rygg
  2. om veg: bukte seg;
    Døme
    • stien krøkte seg oppover dalen
  3. hekte (ein krok i)
  4. rykkje (1, 1) fast krok i fisk
    Døme
    • krøkje laks

Faste uttrykk

  • den skal tidleg krøkjast som god krok skal bli
    skal ein bli flink til noko, må ein byrje å øve seg tidleg

knapp 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt knappr

Tyding og bruk

  1. rund skive eller kule til å hekte i hop klede med eller til pryd
    Døme
    • blanke knappar;
    • sy i ein knapp
  2. noko rundt i toppen eller enden på noko
  3. liten tapp på apparat, instrument eller liknande til å aktivere noko
    Døme
    • trykkje på knappen
  4. Døme
    • trykkje på ein knapp på tastaturet
  5. ikon (3) på ein dataskjerm eller liknande
    Døme
    • klikke på knappane på skjermen med musa
  6. i botanikk: hovud (4) med pollen på mjølberar

Faste uttrykk

  • halde ein knapp på
    ha mest tru på;
    velje
    • han held ein knapp på den norske modellen
  • knappar og glansbilete
    svært lita betaling
    • erstatninga var knappar og glansbilete
  • telje på knappane
    vere i villreie om kva ein skal velje
  • trykkje på dei rette knappane
    gjere det rette i ein viss situasjon

huke 2

huka

verb

Opphav

av huk (1

Tyding og bruk

  1. lage hukar (1;
    ta seg fram i tverre svingar
    Døme
    • vegen hukar seg fram etter lia
  2. stikke eller hekte (hake, krok eller liknande) inn i ring eller anna opning
    Døme
    • huke båtshaken i fortøyingsringen
  3. gripe eller dra til seg med krok, hake eller liknande
    Døme
    • huke fisken opp i båten;
    • huke til seg noko
  4. få tak i;
    fakke, arrestere
    Døme
    • bli huka for tjuveri;
    • endeleg greidde eg å huke deg!

Faste uttrykk

  • huke seg fast
    1. om ting: setje seg, hekte seg fast
    2. om person: gripe tak for å halde seg fast

hake 4

haka

verb
kløyvd infinitiv: haka

Tyding og bruk

  1. Døme
    • hake fiskekroken fast

Faste uttrykk

  • hake av
    merke av med hake (2, 3) (for å vise at noko er kontrollert)
  • hake seg fast
    1. halde eller setje seg fast
      • ho haka seg fast i stigen
    2. hengje seg opp i;
      feste seg ved
      • tvilen hakar seg fast i han

vere hekta på

Tyding og bruk

Sjå: hekte
  1. vere avhengig av
    Døme
    • vere hekta på heroin
  2. vere veldig interessert i
    Døme
    • eg er heilt hekta på denne serien