Nynorskordboka
fakke
fakka
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å fakkaå fakke | fakkar | fakka | har fakka | fakk!fakka!fakke! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
fakka + substantiv | fakka + substantiv | den/det fakka + substantiv | fakka + substantiv | fakkande |
Opphav
samanheng med fange (3Tyding og bruk
gripe eller fange
Døme
- fakke ein tjuv;
- fakke ein i kragen