Nynorskordboka
herke 2, herkje
herka, herkja
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å herkaå herke | herker | herkte | har herkt | herk! |
å herkjaå herkje | herkjer |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
herkt + substantiv | herkt + substantiv | den/det herkte + substantiv | herkte + substantiv | herkande |
herkjande |
Opphav
jamfør norrønt herkja ‘slite seg fram’; samanheng med hark (2 og herk til dels med I horkTyding og bruk
- binde eller sy saman fort eller slurvete;arbeide slurvete, få noko kleint til
Døme
- herkje noko til;
- herkje noko i hop
- halde att, hindre;hekte borti, skrape
Døme
- herkje hesten – stramme taumane på hesten så han ikkje får ete;
- saumen i meien herkjer;
- buksa herkjer – hindrar rørsla;
- det herkjer i – noko grip tak og held att;
- tauenden herkte seg fast – festa seg kring noko og heldt att