Bokmålsordboka
hekte 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å hekte | hekter | hekta | har hekta | hekt! |
| hektet | har hektet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| hekta + substantiv | hekta + substantiv | den/det hekta + substantiv | hekta + substantiv | hektende |
| hektet + substantiv | hektet + substantiv | den/det hektede + substantiv | hektede + substantiv | |
| den/det hektete + substantiv | hektete + substantiv | |||
Opphav
av lavtysk hechten; samme opprinnelse som hefte (2Betydning og bruk
- feste sammen med hekte (1, 1)
Eksempel
- hekte en kofte;
- hekte kroken på døra;
- hekte sammen noe
- henge seg opp eller bli sittende fast i noe
Eksempel
- gasspedalen hektet seg opp;
- hun hektet foten fast i en rot;
- alpinisten hektet i den nest siste porten;
- hekte seg opp i detaljer;
- kan jeg hekte meg på dere?
- i fotball: stoppe ulovlig;
Eksempel
- spilleren ble hektet innenfor 16-meteren
Faste uttrykk
- være hekta på
- være avhengig av
- være hekta på heroin
- være veldig interessert i
- jeg er helt hekta på denne serien