Avansert søk

137 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

hel 2, heil

adjektiv

Opphav

norrønt heill

Betydning og bruk

  1. ikke i stykker;
    uskadd, i stand
    Eksempel
    • koppen er hel;
    • buksa er like hel;
    • strømpene er hele;
    • det var ikke et helt egg igjen i kartongen
  2. av samme materiale;
    ublandet
    Eksempel
    • en genser i hel ull
  3. i sin fulle størrelse;
    udelt, uredusert, fullstendig
    Eksempel
    • et helt brød;
    • en hel time;
    • utslette en hel by;
    • steke fisken hel;
    • fortelle den hele og fulle sannhet
    • brukt som substantiv:
      • to halve er en hel
  4. svær, stor, dugelig
    Eksempel
    • det er en hel evighet siden;
    • en hel hærskare
  5. ikke mindre enn
    Eksempel
    • det var hele 40 stykker av dem
  6. brukt som adverb: fullt ut, fullstendig, aldeles
    Eksempel
    • helt sikkert;
    • begynne helt forfra;
    • bilen er helt ny;
    • jeg er helt utkjørt;
    • vente seg noe helt annet;
    • temperaturen var helt nede i –30 °C

Faste uttrykk

  • det hele
    alt sammen
    • hun var den drivende kraften bak det hele
  • en hel del
    nokså mye eller mange
  • fullt og helt
    fullstendig, aldeles;
    fullt ut
    • satse fullt og helt på musikken
  • hel ved
    1. massivt tre
      • sjekk om det er laminat eller hel ved
    2. helstøpt (2), solid (4) person eller produkt
      • hun er hel ved
  • hel vegg
    vegg uten dør eller vindu
  • hele tall
    tall som ikke er brøker
  • helt gjennom
    fullt ut, fullt og helt
    • det ble en helt gjennom vellykket kveld
  • helt ut
    fullt ut, fullt og helt
    • dette er helt ut tilfredsstillende
  • i det hele tatt
    1. på mange måter;
      stort sett;
      i det store og hele
      • det skjer i det hele tatt mye spennende for tiden
    2. i nektende uttrykk: på noen måte
      • hun angret ikke i det hele tatt
  • i det store og hele
    alt i alt, stort sett, jevnt over

heil 2

interjeksjon

Opphav

samme opprinnelse som hel (1; jamfør hill

Faste uttrykk

  • heil og sæl
    hilsen brukt av norske nazister (etter norrøn hilsen (kom, far, ver) heill ok sæll ‘måtte du være frisk og lykkelig’, som senere ble tatt opp av NS, trolig med påvirkning fra det tyske Heil Hitler)

heil og sæl

Betydning og bruk

hilsen brukt av norske nazister (etter norrøn hilsen (kom, far, ver) heill ok sæll ‘måtte du være frisk og lykkelig’, som senere ble tatt opp av NS, trolig med påvirkning fra det tyske Heil Hitler);
Se: heil

hilse

verb

Opphav

norrønt heilsa, beslektet med hel (1, heil (2; hell (1 og helse

Betydning og bruk

  1. ønske vel møtt eller farvel med ord eller bevegelse
    Eksempel
    • hilse med hånden;
    • hilse i hånden;
    • de hilste hverandre med et kyss på kinnet;
    • den fremmede hilste ‘god kveld’ da han kom inn;
    • hilse velkommen til møtet
  2. overbringe en hilsen
    Eksempel
    • hils alle kjente;
    • jeg skal hilse fra foreldrene mine;
    • jeg skulle hilse og si takk for lånet
  3. i militæret: gjøre honnør (2)
    Eksempel
    • soldaten hilste med hånden til lua
  4. Eksempel
    • du må stikke innom og hilse på oss en dag;
    • i morgen skal jeg hilse på bestemor på sykehuset
  5. Eksempel
    • bli hilst med sterkt bifall;
    • mange hilste forslaget med glede

Faste uttrykk

  • hilse på noen
    si hei til noen;
    presentere seg for noen
    • jeg hilste på den nye kjæresten hennes i dag;
    • vi hilste så vidt på henne i byen i dag

hill

interjeksjon

Opphav

samme opprinnelse som heil (2

Betydning og bruk

om eldre forhold: brukt for å uttrykke lykkønskning eller hyllest:
Eksempel
  • hill deg, konge!

Nynorskordboka 132 oppslagsord

heil 1

adjektiv

Opphav

norrønt heill

Tyding og bruk

  1. ikkje sund;
    uskadd, i stand
    Døme
    • buksa er heil;
    • egget er like heilt;
    • vindauga er heile
  2. av same materialet;
    ublanda, usamansett
    Døme
    • heil ull
  3. i full storleik;
    udelt, uredusert, fullstendig
    Døme
    • eit heilt brød;
    • han har det heile og fulle ansvaret for krisa
    • brukt som substantiv
      • to halve er ein heil
  4. svær, stor, dugeleg
    Døme
    • ei heil mengd
  5. ikkje mindre enn
    Døme
    • heimturen tok heile 15 timar
  6. brukt som adverb: fullt ut, fullstendig, aldeles
    Døme
    • det er heilt sikkert;
    • eg er heilt utsliten;
    • dette er heilt etter min smak;
    • temperaturen var heilt nede i –39 °C

Faste uttrykk

  • det heile
    alt i hop
    • ha overoppsyn med det heile
  • ein heil del
    nokså mykje eller mange
  • fullt og heilt
    fullstendig, aldeles;
    fullt ut
    • stille seg fullt og heilt bak leiaren
  • heil ved
    1. massivt tre
      • ei list av heil ved
    2. heilstøypt (2), solid (4) person eller produkt
      • slike folk er heil ved
  • heil vegg
    vegg utan dør eller vindauge
  • heile tal
    tal som ikkje er brøkar
  • heilt gjennom
    fullt ut, fullt og heilt
    • han var heilt gjennom lygnaktig
  • heilt ut
    fullt ut, fullt og heilt
    • teateret er heilt ut finansiert av staten
  • i det heile teke
    1. på mange måtar;
      stort sett;
      i det store og heile
      • eg er i det heile teke litt forundra over denne avgjerda
    2. i nektande uttrykk: på nokon måte
      • eg angrar ikkje i det heile teke
  • i det store og heile
    alt i alt, stort sett, jamt over

heil 2

interjeksjon

Opphav

same opphav som heil (1

Faste uttrykk

  • heil og sæl
    helsing brukt av norske nazistar (etter norrøn helsing (kom, far, ver) heill ok sæll ‘måtte du vere frisk og lykkeleg’, som seinare vart teken opp av NS, truleg med påverknad frå det tyske Heil Hitler)

heile 4

heila

verb

Opphav

norrønt heila

Tyding og bruk

gjere heil;
Døme
  • heile skaden

mengd, mengde

substantiv hokjønn

Opphav

av mang

Tyding og bruk

  1. stort tal;
    stort kvantum, masse
    Døme
    • ei heil mengd med folk;
    • plukke mengder av blomstrar;
    • det har kome ei mengd snø
  2. så eller så mykje;
    Døme
    • ei høveleg mengd feitt i kosten
  3. i matematikk: samling av element (7)
    Døme
    • endeleg mengd;
    • uendeleg mengd;
    • tom mengd
  4. i bunden form eintal: storhopen, dei fleste;
    Døme
    • skilje seg ut frå mengda
  5. i bunden form eintal: samling av menneske;
    Døme
    • oppdage ein kjenning i mengda

ukløyvd

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • ukløyvd ved

på tverre

Tyding og bruk

Sjå: tverre
  1. på tvers (meir eller mindre) av lengderetninga
    Døme
    • vinden kjem på tverre;
    • bilen stod på tverra i vegen
  2. i fiendtleg forhold
    Døme
    • dei er på tverre med naboen;
    • han la seg på tverra
  3. på feil måte;
    galt, skeis;
    Døme
    • denne dagen gjekk heil på tverre;
    • kampen gjekk på tverra

tvitann

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

plante av slekta Lamium med hårete stengel og blomstrar med heil, hetteforma overleppe og to tenner i underleppa

tverre 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • på tverre
    1. på tvers (meir eller mindre) av lengderetninga
      • vinden kjem på tverre;
      • bilen stod på tverra i vegen
    2. i fiendtleg forhold
      • dei er på tverre med naboen;
      • han la seg på tverra
    3. på feil måte;
      galt, skeis;
      på tverke
      • denne dagen gjekk heil på tverre;
      • kampen gjekk på tverra

heile tida

Tyding og bruk

jamleg, ofte;
Sjå: heil, tid
Døme
  • vi vart avbrotne heile tida;
  • de må vurdere tiltaka heile tida;
  • heile tida avbraut studentane han

tagge 3

tagga

verb

Uttale

tagˋge eller  tægˋge

Opphav

av engelsk tag; jamfør tagg (2

Tyding og bruk

  1. merkje dataelement med taggar (2;
    knyte ein tagg (2, 2) til nokon eller noko i sosiale medium
    Døme
    • infinitivane er tagga i transkripsjonen;
    • ho tagga meg i eit innlegg
  2. måle tekst, merke eller signatur med spraymåling på vegger, offentleg transportmiddel eller liknande
    Døme
    • tagge på muren med sprittusj;
    • dei hadde tagga full ein heil vegg