Nynorskordboka
avkorte
avkorta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å avkortaå avkorte | avkortar | avkorta | har avkorta | avkort!avkorta!avkorte! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| avkorta + substantiv | avkorta + substantiv | den/det avkorta + substantiv | avkorta + substantiv | avkortande |
Opphav
frå lågtyskTyding og bruk
korte (1) av, gjere kortare;
Døme
- forsikringsselskapet kan avkorte erstatninga