Avansert søk

39 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 39 oppslagsord

høgskule, høgskole

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

skule (1, 1) som gjev høgare utdanning innanfor bestemde yrkes- og fagområde, og som normalt byggjer på bestått vidaregåande opplæring
Døme
  • regional høgskule;
  • teknisk høgskule;
  • studere på høgskulen

studium

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt studium; av latin, opphavleg ‘flid, ihuge’

Tyding og bruk

  1. studieprogram på høgskule eller universitet
    Døme
    • eit vitskapleg studium;
    • det gamle kartet er eit studium verdt;
    • statsvitskaplege studium
  2. tidsrom eller forløp der ein følgjer eit eller fleire studieprogram på høgskule eller universitet
    Døme
    • vere ferdig med studia ved universitetet;
    • vere opptatt med studiet;
    • ta opp att studia sine

studietid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

tid da ein studerer (ved eit universitet eller ein høgskule);
Døme
  • lån og stipend har auka svært sidan mi studietid

uteksaminere

uteksaminera

verb

Tyding og bruk

gje avsluttande eksamen;
utdanne ferdig
Døme
  • skulen uteksaminerer 50 teknikarar kvart år;
  • bli uteksaminert frå ein høgskule
  • brukt som adjektiv:
    • sterk auke i uteksaminerte kandidatar

tjueårsjubileum

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

20. årsdag for ei hending
Døme
  • tjueårsjubileum for Samisk høgskule;
  • 20-årsjubileet til musikkfestivalen

studiekonsulent

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som arbeider med adminstrasjon av studium og rettleier studentar på høgskule, universitet eller fagskule

studiekompetanse

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fagleg grunnlag som blir kravd for opptak ved universitet eller høgskule;

universitetslektor

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lærar på amanuensisnivå ved universitet eller høgskule

veterinærhøgskule, veterinærhøgskole

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. før 2014: høgskule for utdanning av veterinærar
  2. frå 2014: namn på eit fakultet ved Noregs miljø- og biovitskaplege universitet

studere

studera

verb

Opphav

norrønt studera, av latin studere ‘streve etter, vere ihuga for’; jamfør studium

Tyding og bruk

  1. utdanne seg ved eit universitet eller ein høgskule
    Døme
    • studere filologi;
    • studere til prest;
    • studere ved universitetet
    • brukt som adjektiv:
      • studerande ungdom
  2. setje seg inn i;
    granske
    Døme
    • studere tilhøva grundig
  3. sjå nøye på
    Døme
    • studere nokon frå topp til tå
  4. grunde, spekulere
    Døme
    • stå og studere på noko;
    • eg studerer på om vi skal slå til