Nynorskordboka
uteksaminere
uteksaminera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å uteksamineraå uteksaminere | uteksaminerer | uteksaminerte | har uteksaminert | uteksaminer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| uteksaminert + substantiv | uteksaminert + substantiv | den/det uteksaminerte + substantiv | uteksaminerte + substantiv | uteksaminerande |
Tyding og bruk
gje avsluttande eksamen, utdanne ferdig
Døme
- skulen uteksaminerer 50 teknikarar kvart år;
- bli uteksaminert frå ein høgskule