Avansert søk

32 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

grev 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt gref; beslektet med grave (2

Betydning og bruk

  1. redskap til å hakke eller grave med
    Eksempel
    • ta grevet fatt og begynne å grave
  2. hakeformet del fremst på hestesko
  3. nesevis person;
    jamfør nesegrev (2)

grev 2

substantiv ubøyelig

Opphav

samme opprinnelse som greve

Betydning og bruk

tittel for greve foran navnet
Eksempel
  • grev Wedel Jarlsberg

zeppeliner

substantiv hankjønn

Uttale

sepeliˊner

Opphav

etter navnet til den tyske oppfinneren, grev Ferdinand von Zeppelin, 1838–1917

Betydning og bruk

pappenheimer

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk , opprinnelig soldat i rytterregimentet til grev Pappenheim i trettiårskrigen,

Faste uttrykk

  • kjenne sine pappenheimere
    kjenne sine folk og vite hva en kan vente av dem

grevskaft

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

skaft på et grev (1, 1)

skarpskodd

adjektiv

Opphav

etterleddet av sko (2

Betydning og bruk

  1. om hest: som er godt skodd (med kvasse grev (1, 2) og brodder)
  2. vel utstyrt med kunnskaper og argumenter
    Eksempel
    • en skarpskodd polemiker

Nynorskordboka 26 oppslagsord

grev 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt gref; samanheng med grave (2

Tyding og bruk

  1. reiskap til å grave og hakke med
    Døme
    • ta opp poteter med grev
  2. hakeforma del fremst på hestesko
  3. nasevis person;
    jamfør nasegrev (2)

grev 2

substantiv ubøyeleg

Opphav

same opphav som greve

Tyding og bruk

tittel for greve føre namnet
Døme
  • grev Wedel Jarlsberg

grave 2

grava

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt grafa

Tyding og bruk

  1. lage fordjuping i jorda;
    hakke, spa, bryte opp
    Døme
    • grave i jorda med spade;
    • han grev i jorda med hendene;
    • dei grov ei grøft;
    • det vart grave kjellar;
    • grisen er fæl til å rote og grave
  2. få tak i ved å grave (2, 1)
    Døme
    • grave gull
  3. Døme
    • grave inn namn i ringen
  4. leite, undersøkje, få fram
    Døme
    • grave og spørje;
    • grave i sakene til andre;
    • grave seg i nasen
  5. verkje, gnage, nage (psykisk)
    Døme
    • det er noko som grev han
  6. Døme
    • kråka grev
  7. lage til fisk med å gni han inn med ei særskild krydderblanding og leggje han i press
    Døme
    • grave laks, makrell og sild
    • brukt som adjektiv
      • graven laks med sennepssaus

Faste uttrykk

  • den som grev ei grav for andre, fell sjølv i henne
    den som planlegg å skade andre, risikerer å bli offer for desse planane sjølv
  • grave fram
    • bruke spade for å få fram noko
      • grave fram ein stein
    • finne ved å undersøkje nøye
      • grave fram nye moment i saka
  • grave i hop
    sanke saman
    • dei grov i hop pengar
  • grave ned
    lage hol i jorda, leggje noko ned i holet og dekkje med jord
    • grave ned kablar
  • grave opp
    • fjerne jord og ta opp det ein finn
      • grave opp poteter
    • trengje ned i og løfte opp jordlag eller liknande
      • potetopptakaren grev opp jorda
  • grave seg ned
    • lage eit holrom som ein kan søkje ly i
      • grave seg ned i snøen
    • i overført tyding: bli svært oppteken av
      • grave seg ned i stoffet
  • grave si eiga grav
    sjølv vere årsak til at ein mislykkast
  • grave til seg
    kare til seg
    • her gjeld det å grave til seg, utan tanke på andre
  • grave ut
    • få fram frå jord eller anna som dekkjer
      • Osebergskipet vart grave ut i 1904
    • lage fordjuping, grøft eller liknande ved å fjerne jord
      • grave ut tomta;
      • elva grev ut jorda

zeppelinar

substantiv hankjønn

Uttale

sepeliˊnar

Opphav

etter namnet til den tyske oppfinnaren, grev Ferdinand von Zeppelin ,1838–1917

Tyding og bruk

vånd 1

substantiv hankjønn

Opphav

truleg samanheng med vinde (2

Tyding og bruk

brun smågnagar som grev gangar under bakken;
Arvicola amphibius;

grustak

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør tak (2

Tyding og bruk

stad der ein grev ut grus (1

spurvis

adjektiv

Opphav

av spørje og vis (2

Tyding og bruk

som spør og grev mykje;
Døme
  • vere forviten og spurvis

utgravar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fagperson som grev i jorda for å gjere arkeologiske undersøkingar;

skattegravar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som grev etter løynde skattar

trynering

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: ring ein set rundt trynet på grisen for å hindre at han grev i jorda;