Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
101 treff

Bokmålsordboka 57 oppslagsord

grep

substantiv intetkjønn

Opphav

av gripe

Betydning og bruk

  1. det å gripe;
    Eksempel
    • kjenne et fast grep om armen;
    • beholderen åpnes med et enkelt grep
  2. jamfør veigrep
    Eksempel
    • bildekk med godt grep
  3. Eksempel
    • ha et godt grep på publikum
  4. Eksempel
    • ha grepet på noe;
    • ha et godt grep på noe
  5. Eksempel
    • det var et lykkelig grep;
    • et taktisk grep
  6. mengde en kan ta i en hånd;
  7. plassering av fingre på visse instrumenter
    Eksempel
    • kunne tre grep på gitaren
  8. i folketro: sykdom som skyldes berøring av døde eller overnaturlige skapninger;
    jamfør trollgrep

Faste uttrykk

  • falle for eget grep
    ødelegge for seg selv
  • ta grep
    ta kontroll
    • politikerne må ta grep
Artikkelside

gripe

verb

Opphav

norrønt grípa

Betydning og bruk

  1. ta tak i;
    trive
    Eksempel
    • gripe øksa;
    • gripe tak i noe;
    • gutten grep ballen;
    • han grep om håndleddet hennes
  2. i overført betydning: benytte seg av
    Eksempel
    • gripe sjansen;
    • gripe mulighetene som dukker opp
  3. Eksempel
    • grip tyven!
    • gripe noen på fersk gjerning
  4. gjøre sterkt inntrykk på;
    bevege, fengsle;
    jamfør grepet og gripende
    Eksempel
    • appellen grep forsamlingen;
    • være sterkt grepet av noe

Faste uttrykk

  • grip dagen!
    brukt for å oppmuntre noen til nyte dagen eller bruke dagen i dag godt;
    jamfør carpe diem
  • gripe an
    ta fatt på;
    gjøre
    • hvordan skulle de gripe dette an?
  • gripe etter
    • strekke seg etter
      • hun grep etter en blyant
    • komme med;
      nevne
      • han griper etter den første og beste unnskyldningen etter tapet
  • gripe inn
    gå imellom;
    ta affære
    • vi måtte gripe inn og skille partene;
    • hun grep inn og fikk stoppet den nye ordningen
  • gripe inn i hverandre
    • passe inn i hverandre
      • tannhjulene griper inn i hverandre
    • ha sammenheng med hverandre
      • historiene griper inn i hverandre
  • gripe om seg
    spre seg;
    øke i omfang
    • brannen grep om seg
  • gripe seg i noe
    brått bli klar over at en er eller gjør noe
    • han griper seg i å lytte;
    • hun skulle til å si noe, men grep seg i det
  • gripe til
    ta i bruk;
    ty til
    • gripe til vold
  • gripe ut av lufta
    påstå noe en ikke har grunnlag for
    • påstanden var ikke grepet ut av lufta
Artikkelside

fast

adjektiv

Opphav

norrønt fastr

Betydning og bruk

  1. som ikke kan flyttes
    Eksempel
    • fast inventar
    • brukt som adverb
      • det står fast;
      • være fast forankret;
      • holde seg fast i karmen
  2. som holder formen;
    hard, kompakt
    Eksempel
    • faste muskler;
    • fast grunn;
    • faste stoffer
  3. Eksempel
    • en fast overbevisning;
    • med fast hånd;
    • et fast grep
    • brukt som adverb
      • tro fullt og fast på noe;
      • være fast bestemt på noe
  4. Eksempel
    • fast arbeid;
    • et fast holdepunkt i tilværelsen;
    • ha fast følge;
    • ha faste utgifter;
    • spise til faste tider;
    • ha faste vaner;
    • ha fast plass på bussen
    • brukt som adverb
      • stå fast ved det en har sagt;
      • være fast ansatt

Faste uttrykk

  • fast eiendom
    jord, skog, hus og lignende;
    til forskjell fra løsøre
    • ta pant i fast eiendom
  • fast føde
    mat en må tygge
    • spise grønnsaker, kjøtt eller annen fast føde
  • fast i fisken
    • spenstig, stø
      • jeg trener for å bli fast i fisken
    • som ikke gir etter for press
      • være fast i fisken når det gjelder de beslutningene som blir tatt
  • fast ordstilling
    plassering av ledd i en setning etter regler i språket
    • moderne norsk har relativt fast ordstilling til forskjell fra kasusspråk
  • fast uttrykk
    ord som ofte blir brukt sammen;
    frase (1), idiom (1)
    • ‘å hoppe etter Wirkola’ har blitt et fast uttrykk
  • holde fast ved
    være tro mot
  • i fast form
    ikke flytende eller i gassform
    • grunnstoffer kan være i fast form
  • løst og fast
    likt og ulikt
    • en prat om løst og fast
  • slå fast
    konstatere
    • retten har slått fast at forklaringen er troverdig
Artikkelside

stråmann

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. utstoppet figur av halm, særlig brukt som fugleskremsel
  2. person som mot betaling påtar seg det formelle ansvar for en transaksjon, tvilsom spekulasjon eller lignende;
    jamfør stråkvinne
  3. retorisk grep der en vrir på motstanderens synspunkter for deretter å argumentere mot disse
    Eksempel
    • politikeren setter opp en stråmann som avledningsmanøver
Artikkelside

uløselig, uløyselig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som en ikke kan løsne (fra hverandre)
    Eksempel
    • holde rattet med et uløselig grep
    • brukt som adverb:
      • være uløselig knyttet til hverandre
  2. som det ikke fins noen løsning på;
    Eksempel
    • et uløselig problem
  3. som ikke lar seg oppløse;
    Eksempel
    • pulveret er uløselig i kaldt vann
Artikkelside

tommeltott

substantiv hankjønn

Opphav

av norrønt tuttr ‘stubb, stabbe’

Betydning og bruk

toleddet, tykk finger som kan stilles mot de andre fingrene og gi grep;

Faste uttrykk

  • ha ti tommeltotter
    være svært klossete
Artikkelside

tommel

substantiv hankjønn

Opphav

av norrønt þumall i sammensetning

Betydning og bruk

toleddet, tykk finger som kan stilles mot de andre fingrene og gi grep;

Faste uttrykk

  • reise på tommelen
    haike
  • tommelen ned
    negativt svar;
    avslag
    • de folkevalgte vendte tommelen ned
  • tommelen opp
    • tommelfingeren rettet oppover og med resten av neven knyttet som tegn på at noe er positivt
      • flere gir tommelen opp til arbeiderne
    • positivt svar;
      klarsignal, godkjenning
      • kommunen har fått tommelen opp fra Statsforvalteren;
      • gi tommelen opp for investeringen;
      • flertallet vendte tommelen opp for byggeplanene
Artikkelside

teknikk

substantiv hankjønn

Uttale

teknikˊk

Opphav

gjennom fransk og tysk; fra gresk av tekhne ‘kunst, ferdighet’

Betydning og bruk

  1. måte å gå fram på når en skal lage noe eller få maskiner til å virke;
    arbeidsmetode;
    framgangsmåte
    Eksempel
    • utvikle nye teknikker for å bygge mer miljøvennlig;
    • den moderne teknikken
  2. praktisk ferdighet eller framgangsmåte i håndverk, sport eller lignende;
    håndlag, ferdighet, grep (4)
    Eksempel
    • det mangler noe ved spillernes teknikk;
    • lære en ny teknikk

Faste uttrykk

  • fri teknikk
    konkurranse i langrenn der deltakerne kan velge om de vil skøyte (3, 2) eller bruke klassisk stil
Artikkelside

gripe etter

Betydning og bruk

Se: gripe
  1. strekke seg etter
    Eksempel
    • hun grep etter en blyant
  2. komme med;
    nevne
    Eksempel
    • han griper etter den første og beste unnskyldningen etter tapet
Artikkelside

gripe seg i noe

Betydning og bruk

brått bli klar over at en er eller gjør noe;
Se: gripe
Eksempel
  • han griper seg i å lytte;
  • hun skulle til å si noe, men grep seg i det
Artikkelside

Nynorskordboka 44 oppslagsord

grep

substantiv inkjekjønn

Opphav

av gripe

Tyding og bruk

  1. det å gripe med hendene;
    Døme
    • ta eit fast grep i armen;
    • opne boksen med eit enkelt grep
  2. jamfør veggrep
    Døme
    • bildekk med godt grep
  3. Døme
    • stramme grepet om undersåttane;
    • ha eit godt grep på publikum
  4. Døme
    • ha det rette grepet på arbeidet
  5. Døme
    • eit lurt grep;
    • gjere nokre stygge grep
  6. mengd ein kan ta i ei hand;
    Døme
    • eit grep mjøl
  7. plassering av fingrar på visse instrument
    Døme
    • kunne tre grep på gitar
  8. i folketru: sjukdom som kjem av berøring av døde eller overnaturlege skapningar;
    jamfør trollgrep

Faste uttrykk

  • falle for eige grep
    øydeleggje for seg sjølv
  • ta grep
    ta kontroll
    • dei må ta grep for å kome i økonomisk balanse
Artikkelside

uløyseleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ein ikkje kan gjere laus (frå kvarandre)
    Døme
    • halde nokon i eit uløyseleg grep
    • brukt som adverb:
      • alt heng uløyseleg i hop;
      • vere uløyseleg bunden til noko
  2. som ein ikkje kan finne løysing på;
    Døme
    • ei uløyseleg gåte;
    • problemet verkar uløyseleg
  3. som ein ikkje kan løyse (5) opp;
    Døme
    • pulveret er uløyseleg i vatn
  4. Døme
    • ei uløyseleg mengd
    • brukt som adverb:
      • snakke uløyseleg mykje
Artikkelside

stråmann

substantiv hankjønn

Opphav

av strå (1

Tyding og bruk

  1. utstoppa figur av halm, særleg brukt som fugleskremsel
  2. person som mot betaling tek på seg det formelle ansvaret for ein transaksjon, tvilsam handel eller liknande;
    jamfør stråkvinne
  3. retorisk grep der ein vrir på synspunkta til motstandaren for deretter å argumentere mot desse
    Døme
    • politikaren set opp ein stråmann som avleiingsmanøver
Artikkelside

tommeltott

substantiv hankjønn

Opphav

av norrønt tuttr ‘liten stubb, stabbe’

Tyding og bruk

toledda, tjukkvoren finger på menneske- og apehand som kan motstillast dei andre fingrane (slik at ein får grep);

Faste uttrykk

  • ha ti tommeltottar
    vere svært klossete
Artikkelside

tommel

substantiv hankjønn

Opphav

av norrønt þumal-

Tyding og bruk

toledda, tjukkvoren finger på menneske- og apehand som kan stillast mot dei andre fingrane slik at ein får grep;

Faste uttrykk

  • reise på tommelen
    haike
  • tommelen ned
    negativt svar;
    avslag
    • landbruksnemnda i vende tommelen ned for søknaden
  • tommelen opp
    • tommelfingeren retta oppover med resten av neven knytt som teikn på at noko er positivt
      • publikum viste tommelen opp
    • positivt svar;
      klarsignal, godkjenning
      • politikarane vende tommelen opp for søknaden;
      • han fekk tommelen opp frå styresmaktene
Artikkelside

tomme 2

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

toledda, tjukkvoren finger på menneske- og apehand som kan motstillast dei andre fingrane (slik at ein får grep);
Artikkelside

teknikk

substantiv hankjønn

Uttale

teknikˊk

Opphav

gjennom fransk og tysk; frå gresk av tekhne ‘kunst, dugleik’

Tyding og bruk

  1. måte å gå fram på når ein skal lage noko eller få maskinar og apparat til å verke;
    framgangsmåte, arbeidsmetode
    Døme
    • utvikle ein ny teknikk;
    • den moderne teknikken
  2. praktisk dugleik eller framgangsmåte i handverk, kunst, sport eller liknande;
    handlag, dugleik, grep (4)
    Døme
    • lære ein ny teknikk;
    • fiolinisten hadde ein blendande teknikk

Faste uttrykk

  • fri teknikk
    konkurranse i langrenn der deltakarane kan velje om dei vil skøyte (6, 2) eller bruke klassisk stil
Artikkelside

tak 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt tak

Tyding og bruk

  1. det å ta (1);
    Døme
    • få godt tak;
    • ta tak i tauet;
    • sleppe taket i rattet;
    • ho greip tak i armen hans
  2. det at noko festar seg;
    feste, hald
    Døme
    • få tak med spettet;
    • elden fekk tak;
    • vinteren sleppte taket
  3. herredøme, kontroll
    Døme
    • ho har eit tak på meg;
    • få taket på motstandaren;
    • læraren har mista taket på elevane
  4. (kraftig) rørsle med arm, hand eller reiskap;
    strøk, drag
    Døme
    • symje med rolege tak;
    • eit tak med ljåen;
    • eit tak på fela
  5. det å takast (2);
    Døme
    • ta eit tak med nokon
  6. det å anstrengje seg;
    fysisk eller mentalt krafttak;
    pårøyning
    Døme
    • ta det tyngste taket;
    • eit liv med harde stunder og tunge tak
  7. kraft og mot til å gjere noko;
    viljestyrke, framtak (2)
    Døme
    • det er ikkje tak i han
  8. brått åtak av sjukdom, smerte eller liknande;
    Døme
    • sjukdomen kjem i harde tak
  9. avgrensa strekning;
    (kort) periode;
    einskilt tilfelle;
    bolk, etappe, rykk
    Døme
    • i eitt tak;
    • rykkje fram i tak;
    • arbeide i tak;
    • dei måtte vente eit tak
  10. del av reiskap som ein held i;
    jamfør handtak (1)
  11. brukt som etterledd i samansetningar: stad der ein tek ut noko

Faste uttrykk

  • ta seg på tak
    ta seg saman
  • tak om tak
    av og til
Artikkelside

vinter

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vetr; jamfør dansk vinter

Tyding og bruk

  1. kaldaste og mørkaste tid av året;
    årstid mellom haust og vår (som i Noreg i alle høve femner om månadene desember, januar og februar)
    Døme
    • milde vintrar ved kysten;
    • det vart ein hard vinter;
    • han bur her i dalen om vinteren;
    • eg skal vere her vinteren over
  2. brukt for å oppgje alder: år (3, 2)
    Døme
    • han var 20 vintrar gammal
  3. i astronomi: tid frå vintersolkverv til vårjamdøgn
  4. i meteorologi: tidsrom da middeltemperaturen er lågare enn 0 °C

Faste uttrykk

  • både vinter og vår
    svært lang tid
  • i vinter
    vinteren ein er inne i (eller som nyleg har vore)
  • kong vinter
    vinteren
    • kong vinter heldt eit iskaldt grep på dalen
Artikkelside

tommelfinger

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þumal(s)fingr

Tyding og bruk

toledda, tjukkvoren finger på menneske- og apehand som kan motstillast dei andre fingrane (slik at ein får grep)
Døme
  • slå tommelfingeren med hamaren

Faste uttrykk

  • ha ti tommelfingrar
    vere svært klossete
Artikkelside