Avansert søk

19 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

gravere

verb

Opphav

fra fransk; beslektet med grave (2

Betydning og bruk

risse inn bokstaver eller figurer i en hard overflate (glass, metall, tre eller lignende)
Eksempel
  • gravere initialer på sølvbestikket;
  • gravere inn navn i ringen

graver

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person som utfører grave- og vedlikeholdsarbeid på kirkegård
    Eksempel
    • være ansatt som graver
  2. brukt som etterledd i sammensetninger: person som driver med graving

inngravere

verb

Betydning og bruk

risse inn;
Eksempel
  • inngravere initialene sine
  • brukt som adjektiv
    • en ring med inngraverte initialer

gravyr 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; beslektet med gravere

Betydning og bruk

gravert plate

gravstikke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

gravstikkel

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk Grabstichel

Betydning og bruk

verktøy av stål til å gravere med

graverende

adjektiv

Opphav

av latin gravis ‘tung’; av foreldet gravere ‘tynge, besvære’

Betydning og bruk

alvorlig, grov
Eksempel
  • graverende beskyldninger;
  • det ble avdekket en rekke graverende feil

gravering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å gravere
    Eksempel
    • gravering av dørskilt
  2. gravert tegning, skrift eller lignende
    Eksempel
    • en sølvskje med gravering

gravør

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; av gravere

Betydning og bruk

håndverker som graverer

etse

verb

Opphav

av tysk ätzen

Betydning og bruk

  1. la tære eller oppløse
    Eksempel
    • etse bort kobberet med syre
  2. Eksempel
    • væsken etset bort belegget;
    • syren etset seg ned i platen
    • brukt som adjektiv
      • etsende væske
  3. få fram innskrift eller motiv på overflate ved hjelp av syre;
    jamfør etsning (1)
    Eksempel
    • etse navnet sitt inn i en kopperplate
  4. i overført betydning: gjøre sterkt inntrykk eller feste seg permanent
    Eksempel
    • ordene etset seg inn i henne;
    • episoden etset seg fast

Nynorskordboka 10 oppslagsord

gravere

gravera

verb

Opphav

frå fransk; samanheng med grave (2

Tyding og bruk

risse inn bokstavar eller figurar i ei hard overflate (glass, metall, tre eller liknande)
Døme
  • gravere inn namn i ringen

grave 2

grava

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt grafa

Tyding og bruk

  1. lage fordjuping i jorda;
    hakke, spa, bryte opp
    Døme
    • grave i jorda med spade;
    • han grev i jorda med hendene;
    • dei grov ei grøft;
    • det vart grave kjellar;
    • grisen er fæl til å rote og grave
  2. få tak i ved å grave (2, 1)
    Døme
    • grave gull
  3. Døme
    • grave inn namn i ringen
  4. leite, undersøkje, få fram
    Døme
    • grave og spørje;
    • grave i sakene til andre;
    • grave seg i nasen
  5. verkje, gnage, nage (psykisk)
    Døme
    • det er noko som grev han
  6. Døme
    • kråka grev
  7. lage til fisk med å gni han inn med ei særskild krydderblanding og leggje han i press
    Døme
    • grave laks, makrell og sild
    • brukt som adjektiv
      • graven laks med sennepssaus

Faste uttrykk

  • den som grev ei grav for andre, fell sjølv i henne
    den som planlegg å skade andre, risikerer å bli offer for desse planane sjølv
  • grave fram
    • bruke spade for å få fram noko
      • grave fram ein stein
    • finne ved å undersøkje nøye
      • grave fram nye moment i saka
  • grave i hop
    sanke saman
    • dei grov i hop pengar
  • grave ned
    lage hol i jorda, leggje noko ned i holet og dekkje med jord
    • grave ned kablar
  • grave opp
    • fjerne jord og ta opp det ein finn
      • grave opp poteter
    • trengje ned i og løfte opp jordlag eller liknande
      • potetopptakaren grev opp jorda
  • grave seg ned
    • lage eit holrom som ein kan søkje ly i
      • grave seg ned i snøen
    • i overført tyding: bli svært oppteken av
      • grave seg ned i stoffet
  • grave si eiga grav
    sjølv vere årsak til at ein mislykkast
  • grave til seg
    kare til seg
    • her gjeld det å grave til seg, utan tanke på andre
  • grave ut
    • få fram frå jord eller anna som dekkjer
      • Osebergskipet vart grave ut i 1904
    • lage fordjuping, grøft eller liknande ved å fjerne jord
      • grave ut tomta;
      • elva grev ut jorda

gravering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å gravere
    Døme
    • han dreiv med måling og gravering
  2. gravert teikning, skrift eller liknande
    Døme
    • ein kjel med sirlege graveringar

gravstikke

substantiv hokjønn

Opphav

etter tysk Grabstichel

Tyding og bruk

verktøy av stål brukt til å gravere med

gravør

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; av gravere

Tyding og bruk

handverkar som graverer

graverande

adjektiv

Opphav

av latin gravis ‘tung’; av forelda gravere ‘tynge’

Tyding og bruk

alvorleg, grov
Døme
  • graverande feil

gravyr 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; samanheng med gravere

Tyding og bruk

gravert plate

fordjuping

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ha evne til konsentrasjon og fordjuping
  2. søkk eller grop (i overflate eller lende)
    Døme
    • gravere fordjupingar i plata

inngravert

adjektiv

Tyding og bruk

som er rissa inn;
jamfør gravere
Døme
  • eit skilt med inngraverte namn

etse

etsa

verb

Opphav

av tysk ätzen

Tyding og bruk

  1. la tære eller løyse opp
    Døme
    • etse bort noko med syre;
    • kriminelle som har etsa vekk fingeravtrykka sine
  2. Døme
    • syra etsar opp metallet;
    • etse hol i emaljen på tennene
    • brukt som adjektiv
      • etsande væske
  3. få fram innskrift eller motiv på overflate ved hjelp av syre;
    Døme
    • etse inn bokstavar
  4. i overført tyding: gjere sterkt inntrykk eller feste seg permanent
    Døme
    • orda etsa seg fast i minnet