Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
18 treff
Bokmålsordboka
7
oppslagsord
fullgod
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
helt god
;
god nok
Eksempel
et
fullgodt
bevis
;
et
fullgodt
svar
;
en
fullgod
løsning
Artikkelside
god
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
góðr
;
jamfør
bedre
(
1
I)
og
best
(
2
II)
Betydning og bruk
av høy kvalitet
;
bra, fin, utmerket
;
tilfredsstillende, gagnlig, tjenlig
Eksempel
en
god
kniv
;
et godt fotografi
;
gode veier
;
se en
god
film
;
få
godt
vær
;
gjøre en god handel
;
ha
god
helse
;
et
godt
spørsmål
;
ha
gode
intensjoner
;
det var gode tider
;
få gode nyheter
;
et godt tegn
;
i
gode
, gamle dager
brukt som
adverb
;
godt
gjort!
gjøre så
godt
en kan
;
komme
godt
overens
om person: flink, dyktig, dugende
Eksempel
en
god
lærer
;
en god snekker
;
være
god
i tysk og matematikk
;
hun var god på ski
;
han er god til å danse
om person eller kroppsfunksjon: frisk,
bra
(2)
Eksempel
hun er fortsatt ikke god i magen
;
bli god i ryggen igjen
som gir velvære
;
som en nyter
;
velsmakende, velluktende
;
behagelig
Eksempel
spise
god
mat
;
drikke godt øl
;
sitte i en god sofa
brukt som
adverb
:
maten smaker godt
;
sitter du
godt
?
ha det godt
;
leve
godt
stor, romslig
;
rikelig
;
drøy
(4)
Eksempel
ha
god
plass
;
ha god råd
;
ha god tid
;
holde god fart
;
ha
god
hjelp av noen
;
hytta ligger en god mil fra veien
brukt som
adverb
: i høy grad
Eksempel
da han hørte det, ble han
godt
forbannet
enkel,
lett
(2)
,
grei
(1)
Eksempel
det er ikke så
godt
å vite
;
han er ikke så
god
å tukte
fullverdig
,
fullgod
;
berettiget
Eksempel
ha
godt
håp om noe
;
ha gode grunner for noe
;
være i sin
gode
rett
gjev
,
respektabel
Eksempel
være av
god
familie
;
gode
borgere
med moralsk ønskverdige egenskaper
;
som vil eller gjør det rette
;
rettferdig, edel
;
snill, vennlig, velgjørende
Eksempel
et
godt
menneske
;
være
god
mot noen
;
være snill og
god
;
hun har mange
gode
sider
;
gode
gjerninger
;
ha et
godt
hjerte
brukt som
adverb
:
tro for
godt
om noen
brukt
som substantiv
:
gjøre det gode
;
vite forskjellen på
godt
og ondt
brukt i utrop
Eksempel
gode
Gud!
brukt som
adverb
:
vel
(
3
III
, 7)
;
gjerne
(3)
Eksempel
det vet du
godt
;
det kan godt hende
;
du kan
godt
være med
;
det går
godt
an
brukt i hilsen eller ønske
;
jamfør
god dag
,
god kveld
,
god morgen
og
god natt
Eksempel
godt
nyttår!
god
jul!
Faste uttrykk
en god del
nokså mange eller mye
finne for godt
avgjøre etter eget skjønn
alle gjør som de finner for godt
for godt
for alvor
;
for alltid
hun forlot landet for godt
gi en god dag i
ikke bry seg om
;
gi blaffen i
mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
gjøre det godt
lykkes i det en gjør
gjøre det godt i VM
;
hun gjorde det
godt
til eksamen
gjøre noe godt igjen
skape forsoning etter uenighet, urett eller krenkelse
gjøre seg godt av
ha nytte eller glede av
gjøre seg godt av pengene
gjøre seg til gode
godgjøre seg
godt og vel
litt over
et underskudd på godt og vel 13 millioner
gå god for
garantere
;
stå inne for
ha godt av
ha nytte av
han kunne hatt godt av å slappe litt av
være til pass for
de fikk kjeft, men det hadde de bare godt av
ha noe til gode
ha noe utestående
;
ha noe (positivt) i vente
ha penger til gode
;
dette har vi til gode å få et klart svar på
komme godt med
være til god nytte eller hjelp
de ekstra kronene kom godt med
komme noen til gode
bli til gagn for noen
tvilen kom tiltalte til gode
kort og godt
kort sagt
;
rett og slett
dette var kort og godt ikke bra nok
like godt
brukt for å uttrykke at ett alternativ er like akseptabelt som et annet
;
like gjerne
jeg kunne like godt ha vært en av dem
se godt ut
se sunn og frisk ut
si noe til godt
i spørsmål: fortelle noe
;
ha noe å si
hva sier han til
godt
?
sitte godt i det
ha god økonomi
ta seg godt ut
se pen og velstelt ut
vær så god
brukt når en gir noen noe, oppfordrer til å forsyne seg med mat
eller lignende
vær så
god
å gå til bords
;
jeg har en gave til deg. Vær så god
brukt for å si at en har blitt tvunget til noe
vi måtte vær så
god
gjøre som han sa
være god for
disponere noe som svarer til
hun er god for minst ti millioner
være like gode
ha like stor skyld
Artikkelside
uttømmende
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
tilstrekkelig
,
fullgod
,
fyllestgjørende
Eksempel
gi et
uttømmende
svar
Artikkelside
intakt
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
latin
intactus
, av
in-
og
tangere
‘røre’
Betydning og bruk
i fullgod stand
;
urørt
,
uskadd
Eksempel
produksjonsutstyret var
intakt
etter brannen
;
organisasjonsapparatet er fremdeles
intakt
Artikkelside
gild
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
gildr
‘fullgod, som det må betales for’
;
beslektet
med
gjalda
‘betale’
Betydning og bruk
gyldig
(1)
som etterledd i ord som
ugild
stor
,
framifrå
,
grepa
,
staselig
Eksempel
en
gild
gård
;
en
gild
skog
trivelig
Eksempel
en gild kveld
glorete
Eksempel
gilde
farger
Artikkelside
fullverdig
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
med fullgod verdi
;
som holder mål
;
tilfredsstillende
Eksempel
få
fullverdig
kost
;
en
fullverdig
løsning
;
et fullverdig medlem av samfunnet
Artikkelside
adekvat
adjektiv
Vis bøyning
Uttale
adekvaˊt
Opphav
av
latin
adaequare
‘sidestille (med)'
Betydning og bruk
dekkende
,
fullgod
,
samsvarende
med
Eksempel
ha
adekvat
praksis for stillingen
;
finne et
adekvat
uttrykk for begrepet
i jus:
sannsynlig
Artikkelside
Nynorskordboka
11
oppslagsord
fullgod
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
heilt god
;
god nok
Døme
ha fullgod grunn
;
eit fullgodt prov
;
han er ein fullgod reserve
Artikkelside
tilfredsstillande
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
tilfredsstille
Tyding og bruk
som ein kan eller må vere
tilfreds
med
;
god nok
;
fullgod, fullnøyande
Døme
tilfredsstillande
vilkår
Artikkelside
uttømmande
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
tilstrekkeleg
,
fullgod
,
fyldig
(2)
Døme
gje eit
uttømmande
svar
Artikkelside
erstatning
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
erstatte
Tyding og bruk
det å
erstatte
Døme
erstatning av personale
noko som
kompenserer
for tap eller skade
;
vederlag, godtgjersle
;
jamfør
erstatte
(3)
Døme
yte erstatning for tap
;
krav om erstatning
;
få erstatning for utgiftene
;
dei måtte betale fleire millionar i erstatning
noko ein byter noko ut med og som har (tilnærma) same effekt, nytte eller funksjon som det opphavlege
;
surrogat
Døme
bruke naturgass som erstatning for olje
;
maskinar vil aldri vere ei fullgod erstatning for menneskeleg kontakt og omsorg
Artikkelside
adekvat
adjektiv
Vis bøying
Uttale
adekvaˊt
Opphav
av
latin
adaequare
‘jamstille (med)'
Tyding og bruk
dekkjande,
fullgod
, samsvarande
Døme
finne eit adekvat uttrykk for omgrepet
;
ha adekvat praksis for stillinga
i
jus
:
sannsynleg
Artikkelside
intakt
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
latin
intactus
, av
in-
og
tangere
‘røre’
Tyding og bruk
i fullgod stand
;
urørt
(2)
,
uskadd
Døme
organisasjonsapparatet var enno intakt
;
delar av huset er intakt etter brannen
Artikkelside
fullgild
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som gjeld fullt ut
;
fullgod
Døme
ha fullgild grunn
Artikkelside
gild
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
gildr
‘fullgod, som det må betalast for’
;
samanheng
med
gjalda
‘betale’
Tyding og bruk
gjeldande
,
gyldig
Døme
gild mynt
;
gild vekt
som etterledd i ord som
allgild
rettsgild
ugild
stor
,
monaleg
,
dugeleg
;
framifrå
,
solid
,
grepa
;
drusteleg
,
staseleg
,
fin
Døme
gild hest
;
gild gard
;
gild kar
;
gild jente
;
gilde klede
;
gilde fargar
godlynt
,
snill
,
hyggjeleg
Døme
vere gild med nokon
;
vere gild mot nokon
;
ver gild og ikkje sei det!
hugnadsam
,
triveleg
Døme
gild fest
;
gild kveld
brukt som adverb
ha det gildt
glad
(
2
II)
,
fjåg
;
byrg
,
stolt
Døme
bli gild av noko
;
vere gild av nokon
Artikkelside
fullverdig
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
med fullgod verdi
;
som held mål
;
tilfredsstillande, fullnøyande
Døme
fullverdig kost
;
sikre at alle får eit fullverdig tilbod om utdanning
Artikkelside
fullpanta
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
fullt sikra med pant
fullgod
,
dugeleg
;
ekte
(
2
II)
;
solid
Døme
ein fullpanta kar, jeger
som
adverb
: heilt ut
fullpanta god
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100