Bokmålsordboka
glorete, gloret
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| gloret | gloret | glorete | glorete |
| glorete | glorete | ||
Betydning og bruk
med mange skrikende farger;
grell, disharmonisk
Eksempel
- glorete klær;
- rommet er fullt av glorete pynt