Bokmålsordboka
urørt
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
urørt | urørt | urørte | urørte |
Betydning og bruk
som ikke er rørt eller tatt i bruk
Eksempel
- senga var urørt;
- la maten stå urørt;
- urørt natur
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
urørt | urørt | urørte | urørte |