Nynorskordboka
tilstrekkeleg
adjektiv
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
tilstrekkeleg | tilstrekkeleg | tilstrekkelege | tilstrekkelege |
Tyding og bruk
som strekk til;
nok, fullnøyande
Døme
- utilstrekkeleg;
- ha tilstrekkeleg kjennskap til saka