Avansert søk

5075 treff

Bokmålsordboka 2547 oppslagsord

fransk 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av fransk (2

Betydning og bruk

  1. romansk språk hovedsakelig brukt i Frankrike og Canada og brukt som offisielt og administrativt språk i mange land i Afrika
    Eksempel
    • boka er oversatt fra fransk
    • brukt i nøytrum:
      • snakke et godt fransk
  2. fransk språk som undervisningsfag
    Eksempel
    • ta fransk;
    • hun har problemer med fransken

fransk 2

adjektiv

Opphav

av lavtysk fransch; beslektet med franker

Betydning og bruk

  1. som gjelder Frankrike og franskmenn
    Eksempel
    • han er fransk;
    • fransk kultur;
    • den franske presidenten
  2. som gjelder språket og faget fransk (1
    Eksempel
    • et fransk ord;
    • fransk stil;
    • fransk ordbok

Faste uttrykk

  • fransk visitt
    kort visitt
  • franske poteter
    potetskiver eller potetstrimler som er kokt gulbrune og sprø i olje;
    pommes frites

flageolett

substantiv hankjønn

Uttale

flasjåletˊt

Opphav

fra fransk; diminutiv av gammelfransk flajol ‘fløyte’

Betydning og bruk

  1. en slags trefløyte
  2. fløytelignende tone fra strengeinstrument

mote 2

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk mode; samme opprinnelse som modus

Betydning og bruk

rådende smak og stil (som stadig er i endring);
noe som er moderne
Eksempel
  • følge moten;
  • dette er siste mote;
  • motene skifter

Faste uttrykk

  • være/komme på mote
    være eller bli moderne
    • store hatter kom på mote igjen;
    • det er på moten å skrive selvbiografier
  • gå av mote
    bli umoderne
    • fleskepannekaker har gått av mote;
    • strikking har aldri gått av moten

hotell

substantiv intetkjønn

Opphav

av fransk hôtel, av gammelfransk hostel; samme opprinnelse som hospital

Betydning og bruk

  1. bygning eller bygningskompleks hvor en, for kortere tid mot betaling, kan overnatte, eventuelt spise og benytte ulike fasiliteter som svømmebasseng, konferanselokaler og lignende
    Eksempel
    • bo på hotell i ferien;
    • ta inn på hotell;
    • de tilbrakte helgen på et luksuriøst hotell;
    • middagen ble holdt på hotellet
  2. brukt som etterledd i sammensetninger som betegner et sted der noe blir lagret;
    i ord som dekkhotell og frysehotell

Faste uttrykk

  • flytende hotell
    stort turistskip

gross 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av fransk (le) gros, substantivisk av gros ‘stor, tykk’; av latin grossus ‘stor, tykk’

Betydning og bruk

stor mengde, flertall
Eksempel
  • klassisk musikk drukner i grosset av medier;
  • hun overgår grosset av andre forfattere i språklige ferdigheter

Faste uttrykk

  • det store gross/grosset
    storparten, størstedelen;
    de fleste
    • det store gross av tenåringer er flinke til å følge reglene;
    • vinningskriminalitet utgjør det store grosset av forbrytelser;
    • det store gross vil ikke få endret planene sine for ferien

kulisse

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk , opprinnelig ‘fals, renne’

Betydning og bruk

  1. bevegelig dekorasjon eller bakgrunn på en teaterscene, i et filmstudio eller lignende
    Eksempel
    • de laget kulisser til den nye oppsetningen;
    • male kulissene
  2. rom mellom eller bak kulisse (1) som ikke er synlig for publikum
    Eksempel
    • skuespilleren skiftet i kulissene
  3. i overført betydning: ytre ramme, omgivelse
    Eksempel
    • revolusjonen er kulissen for romanen;
    • musikalsk kulisse

Faste uttrykk

  • i/bak kulissene
    i bakgrunnen;
    i det skjulte
    • dramatisk spill i kulissene;
    • opposisjonen arbeidet i hardt bak kulissene

bresje

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk, opprinnelig gammelhøytysk; beslektet med brekke (2

Betydning og bruk

åpning i forsvarsverk som en fiende har skutt, sprengt eller lignende
Eksempel
  • keiseren red gjennom en bresje i muren;
  • en bulldoser slo en bresje i jordvollen

Faste uttrykk

  • gå/stå i bresjen for
    kjempe for;
    forsvare
    • gå i bresjen for å bevare den gamle trehusbebyggelsen;
    • stå i bresjen for den nye utviklingen
  • slå en bresje i
    i overført betydning: angripe og gjøre svakere;
    (delvis) bryte ned
    • slå en bresje i gamle fordommer

rest

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; jamfør restere

Betydning og bruk

det som er eller blir igjen av noe;
Eksempel
  • resten blir betalt senere;
  • rester fra middagsbordet;
  • rester av en mur;
  • han sov resten av natta

Faste uttrykk

  • bli/være til rest
    bli eller være til overs
    • beløp som blir til rest;
    • 100 kroner er til rest
  • stå til rest
    være ubetalt

racer, reser

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. modell av sykkel, bil, båt eller lignende som gjør stor fart, ofte brukt i konkurranser
  2. person som er svært flink i noe
    Eksempel
    • være en racer i fransk

Nynorskordboka 2528 oppslagsord

fransk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av fransk (2

Tyding og bruk

  1. romansk språk hovudsakleg brukt i Frankrike og Canada og nytta som offisielt og administrativt språk i mange land i Afrika
    Døme
    • lære ein god fransk;
    • skrive på fransk
    • brukt i nøytrum:
      • snakke eit godt fransk
  2. fransk språk som undervisningsfag
    Døme
    • ta fransk;
    • ha problem med fransken

fransk 2

adjektiv

Opphav

av lågtysk fransch; samanheng med frankar

Tyding og bruk

  1. som gjeld Frankrike og franskmenn
    Døme
    • han er fransk;
    • fransk kultur;
    • den franske presidenten
  2. som gjeld språket eller faget fransk (1
    Døme
    • ordet er fransk;
    • fransk stil;
    • fransk ordbok

Faste uttrykk

  • fransk visitt
    kort visitt
  • franske poteter
    skiver eller strimlar av råe poteter kokte gulbrune og sprøe i olje;
    pommes frites

flageolett

substantiv hankjønn

Uttale

flasjåletˊt

Opphav

frå fransk; diminutiv av gammalfransk flajol ‘fløyte’

Tyding og bruk

  1. slags trefløyte
  2. fløyteliknande tone frå strengeinstrument

gross 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av fransk (le) gros, substantivisk av gros ‘stor, tjukk’; av latin grossus ‘stor’

Tyding og bruk

stor mengd, fleirtal
Døme
  • skilje seg ut frå grosset

Faste uttrykk

  • det store gross/grosset
    storparten, hovudmassen;
    dei fleste
    • det store gross av mindre gjeldssaker endar med dom;
    • saka er viktig for det store grosset av medlemsmassen

hotell

substantiv inkjekjønn

Opphav

av fransk hôtel, av gammalfransk hostel; same opphav som hospital

Tyding og bruk

  1. bygning eller bygningskompleks der ein, i kortare tid mot betaling, kan overnatte og eventuelt ete og nytte ulike fasilitetar som symjebasseng, konferanselokale og liknande
    Døme
    • ta inn på hotell;
    • vi budde på hotell i ferien;
    • dei naut helga på hotellet;
    • konferansen var på eit hotell utanfor byen
  2. brukt som etterledd i samansetningar som nemner ein stad noko blir lagra;
    i ord som frysehotell og dekkhotell

Faste uttrykk

  • flytande hotell
    stort turistskip

kupé, kupe 2

substantiv hankjønn

Uttale

kupeˊ

Opphav

frå fransk , av carrosse coupé ‘avskoren karet’

Tyding og bruk

  1. rom for passasjerar i jernbanevogn, trikk eller bil
    Døme
    • bilen har ein stor kupé;
    • han eg delte kupé med, snorka heile vegen
  2. innelukka bil som skrånar bakover med to eller fire sete og (ofte) to dører, mindre enn ein sedan;
    til skilnad frå kabriolet (1)

raffinere

raffinera

verb

Opphav

frå fransk eller italiensk; opphavleg ‘forfine’

Tyding og bruk

  1. det å arbeide ut eit råstoff, til dømes sukker, olje, til ferdig vare;
    Døme
    • raffinere uran;
    • fabrikken raffinerte oljeprodukt
  2. gjere finare eller betre;
    utvikle
    Døme
    • ho raffinerte kunsten sin;
    • vi må raffinere ideane betre

racket, rekkert

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk, gjennom fransk og spansk; opphavleg arabisk ‘handflate’

Tyding og bruk

reiskap til å slå med i tennis, badminton og liknande ballspel

rabatt 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

  1. langt, smalt blomsterbed
  2. (graskledd) skilje mellom to køyrebaner eller mellom køyrebana og sida av vegen;
    Døme
    • bussen køyrde tvers gjennom rabatten

rabagast

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; etter tittelen på skodespelet Rabagas (1872) av V. Sardou

Tyding og bruk

ubekymra, fandenivaldsk person
Døme
  • i ungdomen var han ein retteleg rabagast