Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
84 treff
Bokmålsordboka
43
oppslagsord
framføre
2
II
,
fremføre
verb
Vis bøyning
Opphav
jamfør
føre
(
4
IV)
Betydning og bruk
oppføre, spille (på en scene)
;
foredra
,
tolke
Eksempel
framføre
et teaterstykke
formidle
,
meddele
Eksempel
styrets formann framførte en takk
;
framføre
kritikk
Artikkelside
framføre
1
I
adverb
Opphav
av
fram
og
føre
(
2
II)
Betydning og bruk
foran
(1)
Artikkelside
øve inn
Betydning og bruk
forberede seg på å framføre noe ved å gjenta det mange ganger
;
trene på
;
Se:
øve
Eksempel
øve
inn en ny sang
;
de øvde inn et nytt teaterstykke
Artikkelside
øve seg
Betydning og bruk
prøve å oppnå større dyktighet ved å gjenta en handling eller aktivitet mange ganger
;
Se:
øve
Eksempel
øve
seg på ski
;
elevene
øver
seg i å framføre et foredrag
Artikkelside
gi stemme til
Betydning og bruk
Se:
stemme
formidle på vegne av (noen)
Eksempel
gi stemme til de som blir oversett
framføre replikker til personer eller figurer på film, særlig tegnefilm
;
stemmelegge
Eksempel
han gir stemme til det snakkende eselet
Artikkelside
føre i marken
Betydning og bruk
legge fram, framføre
;
argumentere
;
Se:
mark
Eksempel
de har ført mange argumenter i marken
Artikkelside
lire av seg
Betydning og bruk
ramse opp, framføre mekanisk
;
Se:
lire
Eksempel
lire
av seg selvfølgeligheter
Artikkelside
avgi
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
gi (fra seg), produsere
Eksempel
avdelingen måtte
avgi
personell
;
ovnen
avgir
varme
;
avgi
stemme
brukt som adjektiv:
avgitte
stemmer
komme med
;
framføre
Eksempel
avgi
en forklaring
Artikkelside
tale
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
tala
Betydning og bruk
bruke stemmen til å framføre ord og setninger
;
ytre seg
;
snakke, prate
Eksempel
tale utydelig
;
tale
tomme ord
;
tales
ved om noe
kunne snakke (et språk)
Eksempel
de talte engelsk og tysk
gjøre seg til talsmann for
;
argumentere for
;
forsvare
Eksempel
han taler vår sak
holde
tale
(
1
I
, 4)
Eksempel
presten talte ved graven
;
tale
seg varm om noe
vitne om
;
jamfør
talende
(2)
Faste uttrykk
tale for
være et argument for
;
framstille i gunstig lys
tale for seg selv
komme så klart til uttrykk at det ikke trengs noen nærmere forklaring
vi lot bildene tale for seg selv
tale mot
være et argument mot
;
framstille i ugunstig lys
bevisene
taler
mot henne
tale noen midt imot
åpent og uredd si seg uenig med en mektig person eller gruppe
tale makten midt imot
;
hun talte partiledelsen midt imot
tale til fordel for
være et pluss for
opplysninger som vil tale til fordel for ham
tale ut
snakke ut
Artikkelside
stemme
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
lyd som kommer fra taleorganene til mennesker
;
røst
(
1
I)
Eksempel
høre en kjent
stemme
;
skjelve i
stemmen
;
ha en praktfull
stemme
;
en indre
stemme
som etterledd i ord som
fortellerstemme
kvinnestemme
sangstemme
(person eller instrument som har et) enstonig parti i flerstemmig sang eller samspill
Eksempel
stemmene
i et orkester
som etterledd i ord som
altstemme
førstestemme
understemme
votum
som avgis ved valg eller avstemming
Eksempel
avgi
stemme
;
telle
stemmer
;
bli valgt til formann med 27 mot 11
stemmer
som etterledd i ord som
dobbeltstemme
forhåndsstemme
neistemme
Faste uttrykk
gi stemme til
formidle på vegne av (noen)
gi stemme til de som blir oversett
framføre replikker til personer eller figurer på film, særlig tegnefilm
;
stemmelegge
han gir stemme til det snakkende eselet
Artikkelside
Nynorskordboka
41
oppslagsord
framføre
2
II
framføra
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
føre
(
4
IV)
Tyding og bruk
syne fram (på scene)
;
tolke
Døme
framføre klassikarar
seie fram,
formidle
(1)
Døme
framføre gode argument
Artikkelside
framfor
,
framføre
1
I
preposisjon
Tyding og bruk
framanfor
,
føre
(
3
III
, 2)
,
andsynes
(1)
Døme
matta
framfor
senga
;
liggje like
framfor
nasen på ein
;
gå
framfor
meg!
sjå
framfor
seg
;
‘g’ blir uttalt ‘j’
framfor
‘i’
;
stå
framfor
ei forsamling
;
stå
framfor
eit problem
;
ha tida
framfor
seg
heller enn, i staden for, framom
Døme
velje pengar
framfor
ære
;
denne planen har føremoner
framfor
den andre
;
eg byrjar å gå
framfor
å stå og vente
Faste uttrykk
framfor alt
meir enn noko anna
;
først og fremst
Artikkelside
øve
øva
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
oven
;
same opphav som
tysk
üben
Tyding og bruk
utvikle og betre dugleiken på eit visst område ved å gjenta ei viss handling eller ein viss aktivitet mange gonger
;
trene
(
2
II
, 1)
;
jamfør
øvd
Døme
ein god pianist må øve fleire timar dagleg
utrette, utføre
;
gjere
;
få i stand, skape
;
nytte
;
la kome til uttrykk
Døme
øve urett
;
øve innverknad
;
øve kontroll over andre
;
øve press på kommunen
;
ho har øvd vald mot sonen
;
banksjefen øvde sjølvkritikk
Faste uttrykk
øve inn
førebu seg på å framføre noko ved å gjenta det mange gonger
øve inn ein ny song
;
dei øver inn eit nytt teaterstykke
øve opp
få til å bli sterkare, betre, flinkare
eller liknande
ved å gjenta ei handling eller ein aktivitet mange gonger
;
trene opp
;
lære opp
øve opp beinet etter brotet
;
dei øver seg opp til å bli blant dei beste
øve seg
freiste å bli meir dugande ved å gjenta ei handling eller ein aktivitet mange gonger
øve seg på fiolinen
;
ho øvde seg i boksing
Artikkelside
utøvande
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som utøver
ein utøvande kunstnar
person som har til yrke å framføre kunstverk;
jamfør
skape
(4)
iverksetjande
Faste uttrykk
den utøvande makta
regjeringa
Artikkelside
tale
2
II
tala
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
tala
Tyding og bruk
bruke røysta til å framføre ord og setningar
;
ytre seg
;
snakke, prate
Døme
tale lågt
;
han taler tydeleg
;
ho talte kvast
;
alvorleg talt
kunne snakke (eit språk)
Døme
ho taler tysk og fransk
gjere seg til talsmann for
;
argumentere for
;
forsvare
Døme
ho taler mi sak
halde
tale
(
1
I
, 4)
Døme
presten talte ved grava
;
tale seg varm om noko
vitne om
;
jamfør
talande
(2)
Faste uttrykk
tale for
vere eit argument for
;
framstille i gunstig lys
tale for seg sjølv
kome så klart til uttrykk at det ikkje trengst noka nærmare forklaring
resultatet talte for seg sjølv
tale frampå om
ymte om
;
kome inn på
;
nemne
tale mot
vere eit argument mot
;
framstille i ugunstig lys
alt taler mot han
tale nokon midt imot
ope og uredd seie seg usamd med ein person eller ei gruppe med makt
han talte si eiga regjering midt imot
tale til fordel for
vere gunstig for
lite talar til fordel for kraftkrevjande industri i Noreg
tale ut
seie noko som ligg ein på hjartet
;
snakke ut
Artikkelside
servere
servera
verb
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
servir
;
frå
latin
servire
‘tene, træle’, av
servus
‘slave, træl’
Tyding og bruk
bære fram og setje mat eller drikke på bordet (framfor nokon)
;
varte opp
Døme
servere kaffi og kaker
;
kelneren serverte dei snøgt og venleg
;
det vart servert middag
ha på menyen
Døme
ein kafé som serverer tradisjonsmat
i
overført tyding
: framføre, fortelje
Døme
servere nokre gode historier
Faste uttrykk
servere noko på sølvfat
gjere noko svært lett for nokon å oppnå
dei fekk servert sigeren på sølvfat
Artikkelside
prøve
2
II
prøva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
prófa
,
gjennom
lågtysk
,
frå
latin
probare
;
jamfør
prov
Tyding og bruk
granske noko,
til dømes
for å finne ut kva eigenskapar det har
;
undersøkje, kontrollere, teste
Døme
dei har prøvd ein ny bil
;
dei prøvde om materialet var sterkt nok
;
læraren prøvde elevane i grammatikk
;
ho vil prøve saka for retten
brukt som adjektiv:
han tok eit prøvande steg
øve inn
;
framføre på
prøve
(
1
I
, 3)
Døme
teateret prøver eit nytt stykke
gjere eit forsøk på
;
freiste
(1)
,
forsøkje
Døme
eg prøver å kome tidsnok
;
vi får prøve å finne ein utveg
(la nokon) møte motgang
eller liknande
Døme
ho har fått prøve litt av kvart
brukt som adjektiv:
han var ein hardt prøvd mann
Faste uttrykk
prøve krefter
finne ut kven som er sterkast
prøve lykka
prøve ut noko som ein håper vil lykkast
;
gje seg ut på noko utan å vite om det vil gå godt eller dårleg
ho prøvde lykka som modell
;
prøve lykka i USA
prøve noko på
ta på seg noko for å sjå om det passar
han prøvde dressen på
prøve seg fram
gjere stadige forsøk for å finne den rette eller beste løysinga
dei prøvde seg fram til den beste oppskrifta
prøve seg på noko
gjere ein freistnad på noko
ho kan snart prøve seg på den store bakken
prøve seg på nokon
nærme seg nokon for å freiste å oppnå (romantisk eller seksuell) kontakt
han hadde prøvd seg på henne heile kvelden
prøve ut
teste
han prøver ut eit nytt medikament mot høgt blodtrykk
Artikkelside
presentere
presentera
verb
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
latin
,
samanheng
med
presens
Tyding og bruk
vise, leggje fram
Døme
presentere eit nytt produkt
;
dei vart presenterte ei rekning på 1000 kroner
framføre
(
2
II
, 1)
,
spele
(7)
Døme
teateret vil presentere to Ibsen-stykke
gjere ein person kjent for ein annan person
eller
for ei forsamling
;
introdusere
(2)
Døme
ho presenterte artistane
Faste uttrykk
presentere gevær
gjere honnør
ved å halde geværet loddrett framfor brystkassa med munninga opp
presentere seg
seie namnet sitt (når ein helsar på ein framand)
Artikkelside
oppføre
oppføra
verb
Vis bøying
Opphav
etter
tysk
;
jamfør
føre
(
4
IV)
Tyding og bruk
syne fram (på scene)
;
framføre, spele
Døme
teateret oppførte eit nytt stykke
byggje,
reise
(
2
II
, 1)
;
føre opp
(1)
Døme
bygningen vart oppført i fjor
føre inn i dokument, register
eller liknande
Døme
ho står oppført med ein formue på 30 millionar
Faste uttrykk
oppføre seg
bere seg åt, te seg
;
opptre
(3)
oppføre seg bra
arte seg
;
opptre
(2)
isotopane oppfører seg som vanlege atom
Artikkelside
mark
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
mǫrk
‘skog’, opphavleg ‘grense(land)'
,
samanheng
med
mark
(
2
II)
;
jamfør
marg
og
margin
Tyding og bruk
utmark
, oftast med skog
Døme
gå tur i marka
;
dei er i marka og høgg ved
som etterledd i ord som
bymark
jaktmark
villmark
grasgrodd område der det ikkje finst hus, vegar eller liknande
;
terreng
(1)
Døme
rusle i skog og mark
som etterledd i ord som
grasmark
innmark
lyngmark
dyrka grunn
;
eng
,
jordstykke
Døme
arbeide ute på markene
jordoverflate
;
bakke
(
3
III
, 2)
Døme
sitje på marka
;
det er tele i marka
slagmark
,
felt
(
2
II)
verkefelt
som etterledd i ord som
misjonsmark
Faste uttrykk
føre i marka
leggje fram, framføre
;
argumentere
dei har ført mange argument i marka
i marka
på sjølve staden
;
utandørs
;
ut/ute i felten
gjere studium i marka
slå av marka
vinne over nokon
upløgd mark
område som ikkje er utforska
på dette fagområdet er det framleis mykje upløgd mark
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100