Avansert søk

42 treff

Bokmålsordboka 40 oppslagsord

finere

verb

Uttale

fineˊre

Opphav

trolig omlaget av furnere

Betydning og bruk

lime finer

fin

adjektiv

Opphav

sent norrønt fínn ‘blank, glatt’; opprinnelig av latin finis med betydning ‘avsluttet, fullendt’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en fin vin;
    • en fin løsning;
    • fine forhold;
    • fint føre;
    • ha det fint;
    • fint!
    • få noen fine dager;
    • føle seg i fin form
    • brukt som adverb:
      • greie seg fint;
      • det går fint
  2. som det er lett å like;
    behagelig, pen
    Eksempel
    • en fin gutt;
    • fine farger;
    • en fin dag;
    • fem fine ting du kan gjøre i helgen
  3. av høy ætt, fornem (2)
    Eksempel
    • være av fin familie;
    • ha fine fornemmelser
    • brukt som substantiv:
      • maten var forbeholdt de fine
    • brukt som adverb:
      • snakke fint
  4. Eksempel
    • et tvers igjennom fint menneske
    • brukt som adverb:
      • behandle noen fint
  5. varsom, taktfull
    Eksempel
    • de har tatt imot henne på en fin måte
  6. brukt ironisk for å uttrykke skepsis eller mild kritikk
    Eksempel
    • du er meg en fin en
  7. tynn, spe
    Eksempel
    • fin tråd
  8. glatt, jevn
    Eksempel
    • fin hud
  9. småkornet, findelt
    Eksempel
    • fin sand;
    • fint mel;
    • fin netting
    • brukt som adverb:
      • hakke noe fint
  10. følsom, nøyaktig
    Eksempel
    • ha en fin hørsel;
    • fine nyanser;
    • fine målinger;
    • fint håndarbeid tar tid
    • brukt som adverb:
      • fint gradert
  11. Eksempel
    • fint gull
  12. brukt som forsterkende adverb: helt, pent
    Eksempel
    • han var fint nødt til å følge rådet

Faste uttrykk

  • fin i farten
    beruset
    • han er allerede fin i farten
  • fin på det
  • fint lite
    svært lite
  • sitte fint i det
    være ille ute

uta blank, inna krank

Betydning og bruk

om folk: med finere fasade enn innhold;
Se: krank

sosietet

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin, av socius ‘forbundsfelle’

Betydning og bruk

  1. gruppe av folk med felles meninger, formål, tro osv.;
  2. i bestemt form entall: de finere kretsene i selskapslivet
    Eksempel
    • tilhøre sosieteten

selskapskjole

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

finere kjole til bruk i selskaper

selskapsdress

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

finere dress til å bruke i selskaper

krank 2

adjektiv

Opphav

norrønt krankr; fra lavtysk ‘krum’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • kranke tider;
    • få en krank skjebne
  2. Eksempel
    • jeg er krank i dag

Faste uttrykk

  • uta blank, inna krank
    om folk: med finere fasade enn innhold

kake 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

jamfør norrønt kǫkukorn ‘liten kake’

Betydning og bruk

  1. finere bakverk av deig
    Eksempel
    • servere kaffe og kaker;
    • tørre kaker;
    • bake kake til bursdagen
  2. brød (1) stekt i ovn
  3. masse eller deig formet som klump eller skive (til steking eller koking)
  4. størknet klump

Faste uttrykk

  • en del av kaka
    en del av fortjenesten, utbyttet eller det som skal deles
    • produsenten vil ha en større del av kaka
  • mele sin egen kake
    sørge for fordeler til seg selv
  • ta kaka
    vinne, toppe (1)
    • det siste innslaget i revyen tok kaka

jåle 3

verb

Opphav

beslektet med gjø (4 og gaule

Betydning og bruk

skape seg, gjøre seg til;
fjase, tøyse;

Faste uttrykk

  • jåle seg til
    • pynte seg (for mye);
      spjåke seg til
      • jåle seg til med designerhatter
    • gjøre seg finere enn en er;
      gjøre seg til
      • bruke fremmedord for å jåle seg til

ball 2

substantiv intetkjønn

Opphav

fra fransk; av gammelfransk baler ‘danse’

Betydning og bruk

finere dansetilstelning
Eksempel
  • gå på det årlige ballet;
  • holde ball

Faste uttrykk

  • ballets dronning
    kvinne som får mest oppmerksomhet på et ball (2
    • kåre ballets dronning
  • åpne ballet
    starte noe som får oppmerksomhet
    • statsråden åpnet ballet med et provoserende utsagn

Nynorskordboka 2 oppslagsord

finere

finera

verb

Uttale

fineˊre

Opphav

truleg omlaga av furnere

Tyding og bruk

lime finer

finer

substantiv hankjønn

Uttale

fineˊr

Opphav

av finere

Tyding og bruk

tynn skive av tre til å lime på anna tre
Døme
  • utside med finer av eik