Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
31 treff
Bokmålsordboka
11
oppslagsord
ferde
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
ferd
og
ferdig
Betydning og bruk
gjøre ferdig, gjøre i stand,
refleksivt
:
Eksempel
ferde
seg til
Artikkelside
ferde
1
I
substantiv
ubøyelig
Betydning og bruk
i
uttrykket
på ferde
;
jamfør
ferd
(3)
Artikkelside
skjønne
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skynja
;
av
skjønn
(
1
I)
Betydning og bruk
ha greie på
;
forstå, innse
Eksempel
ikke
skjønne
et ord
;
dette er vanskelig,
skjønner
du
;
skjønne
at noe er på ferde
;
jeg skjønte ikke hva hun mente
;
har du skjønt hva problemet er ennå?
Faste uttrykk
ikke skjønne bæret
ikke forstå noe som helst
elevene skjønte ikke bæret da læreren forklarte ligninger med to ukjente
;
dette skjønner jeg ikke bæret av
skjønne seg på
ha innsikt i
;
forstå seg på
han skjønner seg på biler
Artikkelside
vandal
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
latin
vandali
Betydning og bruk
person av en opprinnelig østgermansk folkestamme som
blant annet
plyndret Roma i år 455
e.Kr.
person som driver hærverk
Eksempel
vandaler
har vært på ferde på T-banen
Artikkelside
ekstra
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
‘utenfor’
Betydning og bruk
uvanlig
,
særlig
Eksempel
det krever
ekstra
påpasselighet
brukt som adverb:
ekstra
god kvalitet
;
er det noe
ekstra
på ferde?
brukt som substantiv:
det lille
ekstra
i tillegg
Eksempel
du har skaffet meg mye
ekstra
bryderi
;
et
ekstra
ullteppe
;
ta en
ekstra
kopi
brukt som adverb:
det må en betale
ekstra
for
;
ta en kopi
ekstra
Artikkelside
ute
adverb
Opphav
norrønt
úti
, av
ut
Betydning og bruk
under åpen himmel
;
i friluft
;
utendørs
;
motsatt
inne
(1)
Eksempel
gå
ute
og fryse
;
ligge
ute
;
barna var
ute
og lekte
;
ute på trappa
;
han lette ute og inne
på et sted unna et visst utgangspunkt
;
borte
(1)
Eksempel
ute på fjorden
;
ute på gangen
;
ute på landstedet
ikke hjemme
;
ikke til stede
Eksempel
sjefen er
ute
;
være
ute
og handle
hjemmefra i lengre tid
;
i utlandet
;
på fremmed sted
Eksempel
våre landsmenn hjemme og
ute
;
hun er ute på langfart
hjemmefra for å være selskapelig
Eksempel
være ute på byen
;
de var ute til langt på natt
utenfor sitt vanlige hus, hylster, dekke
eller lignende
Eksempel
kyllingen er ute av skallet
;
skjorta di henger ute
brukt for å vise at noe er fjernet, ekskludert
eller lignende
Eksempel
han er
ute
av historien
;
gården er ute av familien
i virksomhet
;
på ferde
;
til stede
Eksempel
være
ute
med strekene sine
;
han er
ute
og skriver i avisen igjen
;
er det du som er
ute
og går
;
være
ute
etter revansj
;
når ulykken er
ute
brukt for å uttrykke at en møter eller er utesatt for noe, ofte vanskelig eller ubehagelig
Eksempel
være
ute
for et uhell
;
hun var ute for for en svindler på ferien
til ende
;
forbi, slutt
;
utgått
Eksempel
eventyret er
ute
;
før året er
ute
;
tiden er ute
ikke på moten
;
ikke etterspurt
;
motsatt
inne
(6)
Eksempel
de gammeldagse vekkerklokkene er helt
ute
Faste uttrykk
hundre og ett ute
det ser virkelig ille ut
;
spillet er tapt
;
jamfør
hundreogen
hvis dette går galt, er hundre og ett ute
;
nå er hundre og ett ute
ille ute
i store vanskeligheter
;
i fare
får du motorstopp her, er du ille ute
ute av spill
ikke kunne delta i noe
;
ikke være aktivt med på noe
være sent ute
være (for) sen til noe
;
være forsinket
være sent ute med julehandelen
;
han var altfor sent ute til toget
være ute av seg
kjenne sterke følelser av sorg, fortvilelse
eller lignende
han var ute av seg av sorg
;
jeg var helt ute av meg da katten min forsvant
være ute av stand til
ikke ha krefter eller makt til
;
ikke makte, ikke orke
han er ute av stand til å ta vare på seg selv
være ute etter
prøve å treffe
;
prøve å få has på (noen)
være ute med noen
ikke være håp om redning
;
være fortapt
hvis flyet går ned, er det ute med oss
Artikkelside
tids
adjektiv
Vis bøyning
Uttale
tiss
Betydning og bruk
bare i
uttrykket
Eksempel
hva er
tids
?
–
hva er på ferde?
Artikkelside
ferd
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
ferð
;
beslektet
med
fare
(
2
II)
Betydning og bruk
reise
(
1
I)
,
ekspedisjon
Eksempel
en
ferd
til det indre av Afrika
atferd
,
framferd
Eksempel
hun var ærlig og redelig i all sin
ferd
med
gammel
akkusativ
etter på:
Eksempel
det er fare på ferde
–
fare truer
;
hva er på ferde?
–
hva har hendt? hva skjer? hva gjelder det?
det har vært tyver på ferde
;
være på ferde
–
være i aktivitet og gjøre (u)gagn
flokk
,
følge
(
2
II)
Eksempel
brude
ferd
, grav
ferd
Faste uttrykk
fare sin siste ferd
bli ført til graven
Artikkelside
instinkt
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
latin
instinctus
‘tilskyndelse’
Betydning og bruk
medfødt anlegg for visse handlinger som ubevisst tjener bestemte formål
;
medfødt drift
;
naturlig tilbøyelighet
Eksempel
dyrets
instinkt
forteller det når det er fare på ferde
;
villreinen følger sitt
instinkt
og trekker mot været
;
handle på instinkt
;
mitt
instinkt
fortalte meg at ikke alt var som det skulle
teft
Eksempel
han har et sikkert
instinkt
når det gjelder forretninger
Artikkelside
derfor
adverb
Betydning og bruk
av den grunn
Eksempel
jeg ble syk, og
derfor
gikk jeg
;
er det
derfor
du ikke kom?
nettopp
derfor
!
likevel
Eksempel
derfor trenger det ikke å være fare på ferde
Artikkelside
Nynorskordboka
20
oppslagsord
ferde
2
II
ferda
verb
Vis bøying
Opphav
av
ferd
Tyding og bruk
gjere ferdig, bu (til)
Døme
ferde noko i stand
;
ferde til mat
føre
(
4
IV)
,
frakte
Døme
ferde gods
ferdast
,
reise
(
3
III)
Døme
ut og ferde
Faste uttrykk
ferde seg til
gjere seg klar (til å fare)
ferde ut
setje opp, arbeide ut (brev, dokument, skriv, lov)
;
utferde
dei vil ikkje ferde ut nye sertifikat
Artikkelside
ferde
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
ferd
Tyding og bruk
ferd
(2)
Døme
gapferde(r)
;
toskeferde(r)
;
tullferde(r)
ferd
(4)
,
spor
(
1
I)
Døme
på ferde
–
sjå
ferd
(3)
Artikkelside
ustanseleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
stanse
(
2
II)
Tyding og bruk
utan pause eller stogg
;
vedvarande
,
samanhengande
,
ubroten
Døme
ein
ustanseleg
straum
;
gjere ustanselege rørsler
som skjer ofte
;
stadig
(2)
Døme
ustanselege
krav
;
vere
ustanseleg
på ferde
Artikkelside
vandal
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
vandali
Tyding og bruk
person som høyrde til eit opphavleg austgermansk folk som
mellom anna
plyndra Roma i år 455 e.Kr.
person som driv hærverk
Døme
vandalar har vore på ferde på T-bana
Artikkelside
utferde
utferda
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
lage eller sende ut offisielt dokument, skriv, lov
eller liknande
;
ferde ut
Døme
utferde dokument
;
politiet utferda bøter til råkøyrarane
Artikkelside
ute
adverb
Opphav
norrønt
úti
;
av
ut
Tyding og bruk
under open himmel
;
i friluft
;
utandørs
;
motsett
inne
(1)
Døme
gå ute og fryse
;
liggje ute
;
barna er ute og leiker
;
eg finn dei verken ute eller inne
;
ute på trappa
på ein stad unna eit visst utgangspunkt
;
borte
(1)
Døme
ute på fjorden
;
ute på kjøkenet
;
ute ved kysten
;
ute på øyane
ikkje heime
;
ikkje til stades
Døme
sjefen er ute
;
vere ute og handle
heimanfrå i lengre tid
;
i utlandet
;
på framand stad
Døme
han var ute under krigen
;
ute og heime
heimanfrå for å vere selskapeleg
Døme
vere ute på byen
;
ho er ute til langt på natt
utanfor sitt vanlege hus, hylster, dekke
eller liknande
Døme
kyllingen er ute av skalet
;
skjorteflaket heng ute
;
kniven er ute av slira
brukt for å vise at noko er fjerna, ekskludert
eller liknande
;
ikkje lenger del av
Døme
garden er ute av familien
;
ho er ute av konkurransen
;
han er ute av soga
i verksemd, på ferde, til stades
Døme
vere tidleg ute
;
ho er ute med strekane sine
;
han er ute og skriv i avisa att
;
vere ute etter revansje
brukt for å uttrykkje at ein møter noko eller er utsett for noko, oftast vanskeleg eller ubehageleg
Døme
vere ute for eit uhell
;
ho var ute for ein svindlar på internett
til endes
;
forbi, slutt
;
utgått
Døme
fristen er ute
;
før året er ute
;
snipp, snapp, snute, så var eventyret ute
ikkje på moten
;
ikkje etterspurd
;
motsett
inne
(6)
Døme
slengbukser er heilt ute no
Faste uttrykk
hundre og eitt ute
det ser verkeleg ille ut
;
spelet er tapt
;
jamfør
hundreogein
er flyet forseinka, er hundre og eitt ute
;
no er hundre og eitt ute
ille ute
i store vanskar
;
i stor fare
bøndene var ille ute når innhaustinga slo feil
ute av spel
ikkje kunne delta i noko
;
ikkje vere aktivt med på noko
han har brote foten og er ute av spel fram til jul
vere seint ute
vere (for) sein til noko
;
vere forseinka
vere seint ute med julegåvene
;
han var altfor seint ute og slapp ikkje inn på stadion
vere ute av seg
kjenne sterke kjensler av sorg, fortviling
eller liknande
ho var heilt ute av seg av sorg
;
eg vart heilt ute av meg da hunden min forsvann
vere ute av stand til
ikkje ha krefter eller makt til
;
ikkje makte, ikkje orke
ho er ute av stand til å forsørgje seg sjølv
vere ute etter
prøve å treffe (nokon); prøve å få has på
vere ute med nokon
ikkje vere håp om redning
;
vere fortapt
båten kantrar, det er ute med oss!
Artikkelside
ferd
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ferð
;
samanheng
med
fare
(
2
II)
Tyding og bruk
reise
(
1
I)
,
tur
(
1
I)
,
ekspedisjon
Døme
byferd
;
granskingsferd
;
måneferd
;
gjere ei ferd
;
lykke på ferda!
gang
,
fart
,
rørsle
,
verksemd
Døme
gje seg, ta i ferd med
–
byrje med
;
reven har vore på ferd(e)
–
har vore ute, har fare (og gjort gale)
;
kva er på ferde?
–
kva står på?, kva har hendt?, kva gjeld det?
det er fare
(el.
noko gale) på ferd(e)
;
det er mykje på ferd(e
) (
til stell)
–
noko uvanleg (stort, lite, fælt e l)
åtferd
,
framferd
,
lag
,
måte
(
1
I)
;
manér,
fakte
,
strek
Døme
hans milde ferd
;
vere høvisk i all si ferd
;
kva er dette for ferd(er)!
fare med fante-, galne-, gape-, røvar-, toske-, tull-ferd(er)
(dyre)spor
Døme
ferder etter bjørn
følgje
(
2
II)
,
flokk
Døme
brudeferd
;
gravølsferd
bør
(
3
III)
,
forde
(
1
I)
Døme
ei ferd med vatn
Faste uttrykk
fare siste ferda
bli ført til grava
vere i ferd med
vere i gang med, drive med, skulle til (å gjere)
arbeidsmarknaden er i ferd med å bli for stram
;
departementet er i ferd med å utarbeide reglar
;
tida er i ferd med å endre seg
Artikkelside
fare
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
opphavleg ‘forfølging’
;
samanheng
med
fare
(
2
II)
Tyding og bruk
tilstand da ulykke, skade, tap
eller liknande
kan skje
;
noko trugande
;
risiko
(1)
;
naud
(1)
Døme
det er fare for streik
;
det er fare på ferde
;
det er fare for livet
;
det er ingen fare med meg
;
det lurar mange farar
;
ane fred og ingen fare
;
stå i fare for å miste noko
;
pasienten er utanfor fare
Artikkelside
veksel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
‘endring’
;
i
tyding
1 etter
italiensk
(
lettera di
)
cambio
‘veksel(brev)’
Tyding og bruk
dokument der underskrivaren sjølv tek på seg å betale ein viss sum innan ei viss tid til ein annan
Døme
ferde ut ein veksel på ein bank
;
løyse inn ein veksel
;
vekselen forfell i morgon
vekslepengar
Døme
han fikk veksel i euro
sporveksel
tverrgåande, stutt bjelke i bygningskonstruksjon
Faste uttrykk
trekkje/dra vekslar på
få hjelp av
;
nytte seg av
trekkje vekslar på mange års erfaring
;
dei drog vekslar på kvarandre
Artikkelside
ubedd
,
ubeden
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som ikkje er bedd eller invitert
Døme
ein ubedd gjest
brukt som adverb:
møte ubedd opp i bryllaupet
som ikkje er venta
Døme
eit ubedd besøk
brukt som adverb:
gjere noko ubedd
Faste uttrykk
ubedne gjester
folk som tek seg ulovleg inn ein stad, særleg for å stele
døra stod på vidt gap, ubedne gjester har truleg vore på ferde
Artikkelside
1
2
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100