Nynorskordboka
vandal
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein vandal | vandalen | vandalar | vandalane |
Opphav
latin fleirtal vandaliTyding og bruk
- person som høyrde til eit opphavleg austgermansk folk som mellom anna plyndra Roma i år 455
- person som driv hærverk
Døme
- vandalar på ferde på tunnelbana