Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
57 treff

Bokmålsordboka 29 oppslagsord

femte

adjektiv

Opphav

norrønt fimti

Betydning og bruk

ordenstall til fem (5.)
Eksempel
  • femte april – 5. januar

Faste uttrykk

  • femte hjul på vogna
    føle seg eller være overflødig
  • i femte veggen
    i løse lufta
Artikkelside

vogn

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt vagn

Betydning og bruk

  1. kjøretøy med overstell som hviler på minst én aksling med hjul på hver side
    Eksempel
    • kjøre med hest og vogn;
    • sette seg opp i vogna;
    • dra vogna framover;
    • vogna står parkert;
    • laste vogna med varer;
    • en av vognene på togsettet
  2. Eksempel
    • fire vogner sand

Faste uttrykk

  • femte hjul på vogna
    (kjenne seg som eller være) til overs
  • ikke være tapt bak en vogn
    ikke være rådvill i en vanskelig situasjon
Artikkelside

hjul

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hjól

Betydning og bruk

  1. rund skive eller ring med eiker som snur rundt en aksel
    Eksempel
    • en vogn med fire hjul;
    • hjulene i et urverk
  2. i overført betydning: kretsløp, utviklingsgang
    Eksempel
    • tidens hjul går og går;
    • lykkens hjul;
    • vi er små hjul i samfunnsmaskineriet
  3. noe som minner om hjul (1)

Faste uttrykk

  • femte hjul på vogna
    (kjenne seg som eller være) til overs
  • holde hjulene i gang
    holde virksomheten i gang
  • ligge på hjul
    kjøre, løpe like bak en konkurrent;
    lure like bak
  • slå hjul
    svinge kroppen sidelengs helt rundt med mellomlanding på hendene slik at beina beskriver en sirkel i lufta
  • steile og hjul
    om eldre forhold: strafferedskap i form av et hjul som ligger vannrett på en spiss stang, der radbrekkede og henrettede forbrytere ble lagt
    • bli lagt på steile og hjul
Artikkelside

gafle

verb

Betydning og bruk

  1. bruke gaffel (på)
    Eksempel
    • gafle innpå
  2. i orientering (4): lage løypene slik at løperne må ta (noen av) kontrollpostene i forskjellig rekkefølge (for å unngå at løperne følger etter hverandre)
    Eksempel
    • første, tredje og femte post var gaflet
    • brukt som adjektiv
      • gaflede løyper

Faste uttrykk

  • gafle i seg
    spise (maten) fort og grådig
Artikkelside

femte hjul på vogna

Betydning og bruk

(kjenne seg som eller være) til overs;
Sjå: femte, hjul, vogn
Artikkelside

stifinner

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk pathfinder, helten i J.F. Coopers fortelling av samme navn; av sti (2

Betydning og bruk

  1. person som er flink til å finne fram i ukjent terreng
  2. speider (2) som går i femte til sjuende klasse
Artikkelside

sol 2

substantiv hankjønn

Uttale

såll

Opphav

fra italiensk; jamfør do (1

Betydning og bruk

femte tone i durskalaen
Artikkelside

i femte veggen

Betydning og bruk

i løse lufta;
Sjå: femte, vegg
Artikkelside

limerick

substantiv hankjønn

Uttale

limˊerik

Opphav

fra engelsk; etter navnet på den irske byen Limerick

Betydning og bruk

spøkefullt eller tøvete vers på fem linjer der første, andre og femte linja rimer og tredje og fjerde rimer
Artikkelside

gravid

adjektiv

Opphav

av latin gravis ‘tung’

Betydning og bruk

som skal ha barn;
Eksempel
  • bli gravid;
  • gå gravid;
  • være gravid i femte måned
Artikkelside

Nynorskordboka 28 oppslagsord

femte

adjektiv

Opphav

norrønt fimti

Tyding og bruk

rekkjetal til fem;
5.;
som er nummer fem (i ei rekkjefølgje)
Døme
  • femte gongen;
  • den femte juli – 5.7.;
  • kong Olav den femte;
  • i femte veggen – i lause lufta

Faste uttrykk

  • femte hjulet på vogna
    vere til overs, unyttig, i vegen
Artikkelside

vogn

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vagn

Tyding og bruk

  1. køyretøy med overstell som kviler på minst éin aksling med hjul på kvar side
    Døme
    • køyre med hest og vogn;
    • setje seg opp i vogna;
    • dra vogna framover;
    • vogna står parkert;
    • laste vogna med varer;
    • ei av vognene på togsettet
  2. Døme
    • fire vogner sand

Faste uttrykk

  • femte hjul på vogna
    (kjenne seg som eller vere) til overs
  • ikkje vere tapt bak ei vogn
    ikkje vere rådvill i ein vanskeleg situasjon
Artikkelside

vegg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt veggr; samanheng med vidje

Tyding og bruk

  1. loddrett flate som skil mellom rom;
    loddrett avgrensing av ein bygning utetter
    Døme
    • døra i veggen mellom stova og kjøkkenet;
    • veggene på huset var raudmåla;
    • skodda var tjukk som ein vegg;
    • slikt snakk må ikkje kome utom veggene;
    • renne hovudet mot veggen – møte uovervinnelege hindringar;
    • framlegget er bort i veggene, bort i staur og vegger – meiningslaust;
    • sjå bort i femte veggen – sjå tomt framfor seg
  2. (loddrett) side(flate)
    Døme
    • bukvegg;
    • fjellvegg;
    • sylindervegg

Faste uttrykk

  • møte veggen
    brått gå tom for krefter;
    bli utbrend (2)
  • måle fanden på veggen
    svartmåle stoda eller framtida
  • setja til veggs
    stogga med overtydande argument
  • vegg i vegg
    ved sida av kvarandre
    • vi har budd vegg i vegg heile livet;
    • han arbeider vegg i vegg med meg
Artikkelside

synde

synda

verb

Tyding og bruk

  1. gjere synd
    • synde mot Gud, mot det femte bodet;
    • den som søv, syndar ikkje
    • synde mot ei lov, eit forbod
Artikkelside

månad

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mánaðr; av måne , opphavleg ‘tida frå nymåne til nymåne’

Tyding og bruk

  1. i astronomi: tid som månen bruker på ein runde rundt jorda (frå nymåne til nymåne)
  2. kvar av dei tolv delane av eit år, tidsrom på om lag 30 dagar;
    forkorta md.
    Døme
    • april månad;
    • bladet kjem to gonger i månaden;
    • tidlegare i månaden;
    • månaden ut;
    • ein månads tid;
    • husleiga er 12 000 kr månaden;
    • bli oppsagd med tre månaders varsel;
    • vere gravid i femte månaden
  3. brukt i datering;
    forkorta d.m.
    Døme
    • den 23. denne månaden

Faste uttrykk

  • kvit månad
    månad utan alkoholbruk
Artikkelside

hjul

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hjól

Tyding og bruk

  1. rund skive eller ring med eiker som sviv rundt ein aksel
    Døme
    • ei kjerre med to hjul;
    • det er mange små hjul i eit urverk
  2. i overført tyding: krinslaup, utviklingsgang
    Døme
    • vi er alle små hjul i samfunnsmaskineriet
  3. noko rundt som minner om eit hjul
    Døme
    • eit hjul av eld;
    • eit hjul av lys

Faste uttrykk

  • femte hjul på vogna
    (kjenne seg som eller vere) til overs
  • halde hjula i gang
    syte for at verksemda går som vanleg
  • liggje på hjul
    køyre, springe like bak ein annan;
    lure like bak
  • slå hjul
    svinge kroppen sidelengs i ein boge heilt rundt med mellomlanding på hendene
  • stegl og hjul
    om eldre forhold: straffereiskap i form av eit hjul som ligg vassrett på ei kvass stong som radbrekte og avretta forbrytarar vart lagde på
    • bli lagd på stegl og hjul
Artikkelside

heis

substantiv hankjønn

Opphav

av heise

Tyding og bruk

  1. innretning til å frakte varer eller personar opp eller ned med, i vertikal eller skrå lei;
    Døme
    • ta heisen til femte etasje
  2. øvre hjørne på trekanta segl

Faste uttrykk

  • gå i heisen
    gå tapt;
    gå til grunne
  • kome i heisen
    (etter gammal straffemetode til sjøs som gjekk ut på at ein vart heist opp i råa med ein stropp under armane) kome i knipe, kome ille ut;
    bli stilt til ansvar
Artikkelside

gir 1

substantiv inkjekjønn

Uttale

gir

Opphav

av engelsk gear, opphavleg ‘utstyr’; samanheng med gjere

Tyding og bruk

  1. tannhjulsmekanisme som overfører roterande rørsle frå ein aksel til ein annan og gjev utveksling, og som tillet varierande fart;
    Døme
    • setje bilen i femte gir;
    • sykkelen har tolv gir;
    • skifte gir

Faste uttrykk

  • få/setje ræva i gir
    få opp farten, skunde seg
    • få ræva i gir og kom!
    • set ræva i gir og få det unnagjort!
Artikkelside

femte hjul på vogna

Tyding og bruk

(kjenne seg som eller vere) til overs;
Sjå: femte, hjul, vogn
Artikkelside

stifinnar, stigfinnar

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk pathfinder, helten i J.F. Coopers forteljing med same namn; av sti (2

Tyding og bruk

  1. person som er flink til å finne fram i ukjent terreng
  2. speidar (2) som går i femte til sjuande klasse
Artikkelside
Side 1 av 3