Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
52 treff
Bokmålsordboka
26
oppslagsord
femte
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
fimti
Betydning og bruk
ordenstall til fem (5.)
Eksempel
femte
april
–
5. januar
Faste uttrykk
femte hjul på vogna
(føle seg, være) overflødig
i femte veggen
i løse lufta
Artikkelside
rangere
verb
Vis bøyning
Uttale
rangsjeˊre
Opphav
fra
fransk
;
jamfør
rang
(
1
I)
Betydning og bruk
ha en viss plass
eller
rang på en verdiskala
Eksempel
som musiker
rangerer
han høyt
;
rangere
over noen
ordne i en bestemt rekkefølge
Eksempel
rangere
etter alder
;
være rangert på femte plass
Artikkelside
ordenstall
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
tall som angir plass i en rekke
;
rekketall
;
til forskjell fra
grunntall
(1)
Eksempel
‘andre’ og ‘femte’ er
ordenstall
til to og fem
Artikkelside
innspilling
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å spille inn
Eksempel
innspilling av en ny låt
;
holde på med
innspillingen
av en film
noe som er spilt inn
Eksempel
en ypperlig
innspilling
av Beethovens femte symfoni
Artikkelside
mellomtrinn
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
trinn
(
1
I
, 2)
mellom to (eller flere) andre
femte til sjuende
klassetrinn
i barneskolen
Artikkelside
molltreklang
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
treklang
av første, tredje og femte tone i
mollskalaen
;
jamfør
mollakkord
Artikkelside
mai
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
, etter guden
Maius
Betydning og bruk
årets femte måned
Eksempel
i mai måned
;
de første dagene i mai
;
Norge fikk egen grunnlov 17. mai 1814
Artikkelside
lysblink
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
blink
(
2
II
, 1)
av lys
Eksempel
fyrlykta sender ut et grønt
lysblink
hvert femte sekund
Artikkelside
limerick
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
limˊerik
Opphav
fra
engelsk
;
etter
navnet
på den irske byen
Limerick
Betydning og bruk
spøkefullt
eller
tøvete vers på fem linjer der første, andre og femte linja rimer og tredje og fjerde rimer
Artikkelside
kvint
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
latin
quintus
‘femte’
Betydning og bruk
femte tonetrinn i en
diatonisk
skala
;
intervall som svarer til fire trinn i en diatonisk tonerekke
høyeste streng på en fiolin
i fekting: hogg eller støt rettet lavt mot venstre side
;
jamfør
kvart
(
1
I
, 6)
og
ters
(
1
I
, 2)
Artikkelside
Nynorskordboka
26
oppslagsord
femte
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
fimti
Tyding og bruk
rekkjetal til
fem
;
5.
;
som er nummer fem (i ei rekkjefølgje)
Døme
femte gongen
;
den femte juli
–
5.7.
;
kong Olav den femte
;
i femte veggen
–
i lause lufta
Faste uttrykk
femte hjulet på vogna
til overs, unyttig, i vegen
Artikkelside
ordenstal
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tal som syner plass i ei rekkje
;
rekkjetal
;
til skilnad frå
grunntal
(1)
Døme
'andre' og 'femte' er ordenstal til to og fem
Artikkelside
mellomtrinn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
steg
(4)
mellom to (eller fleire) andre
femte til sjuande
klassetrinn
i barneskulen
Artikkelside
molltreklang
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
treklang
av første, tredje og femte tonen i
mollskalaen
;
jamfør
mollakkord
Artikkelside
månad
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
mánaðr
;
av
måne
, opphavleg ‘tida frå nymåne til nymåne’
Tyding og bruk
i
astronomi
: tid som månen bruker på ein runde rundt jorda (frå
nymåne
til nymåne)
kvar av dei tolv delane av eit år, tidsrom på om lag 30 dagar
;
forkorta
md.
Døme
april månad
;
bladet kjem to gonger i månaden
;
tidlegare i månaden
;
månaden ut
;
ein månads tid
;
husleiga er 12 000 kr månaden
;
bli oppsagd med tre månaders varsel
;
vere gravid i femte månaden
som etterledd i ord som
fastemånad
kalendermånad
sommarmånad
brukt i datering
;
forkorta
d.m.
Døme
den 23. denne månaden
Faste uttrykk
kvit månad
månad utan alkoholbruk
Artikkelside
mai
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
, etter guden
Maius
Tyding og bruk
den femte månaden i året
Døme
i mai månad
;
dei første dagane i mai
;
Noreg fekk eiga grunnlov 17. mai 1814
Artikkelside
limerick
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
limˊerik
Opphav
frå
engelsk
;
etter
namnet
på den irske byen
Limerick
Tyding og bruk
skjemtevers på fem linjer med felles enderim for første, andre og femte linja og for tredje og fjerde
Artikkelside
ta
,
take
taka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
taka
Tyding og bruk
gripe (etter), fate, halde
Døme
ta boka
;
ta fatt i, på noko
;
ta av ei vare til nokon
–
halde av, reservere
kle
ta av, på (seg) trøya
;
ta av i kortspel
;
ta til våpen
;
ta ordet
;
ta av for vinden
–
live, gje livd
;
ta opp ei sak (til drøfting)
;
ta i eid
;
ta til nåde
;
ta til orde
;
ta til vitet
;
ta seg saman
;
ta feil
;
ta sjansen
;
ta tak i nokon
;
sinnet tok han
–
greip han
;
ta ei avgjerd
røre, kome nær, nå
;
kjennast, merkast, ha verknad (på), røyne (på)
Døme
ta i, på noko
;
ta seg på kneet, for panna
;
det gjer vondt å ta på der eg slo meg
;
for varmt å ta i, på
;
ta varsamt på nokon
;
ikkje ta i ei bok
–
ikkje lese ei (einaste) bok
;
flyet tek bakken
–
flyet landar
;
dei tok land lengst mot nord
–
nådde
;
bordet tok i veggen
;
høvelen tek dårleg
–
når dårleg ned i treet
;
dei nye skoa tek over rista
–
klemmer
;
sola, vinden tek godt
;
arbeidet tek på (kreftene)
–
røyner på
;
sjukdomen tok på han
;
det tek i knea
kalle til seg, velje
;
hente
(
2
II)
;
fange, få makt over, greie, vinne, erobre
;
krevje
;
bruke
;
nyte
Døme
ta nokon i lære
;
ta til ektefelle
;
ta til seg to foreldrelause
;
ta for pengane si skuld
–
gifte seg med
;
ta fisk på snøre
;
ta opp poteter
;
ta heim varer
;
ta pengar ut or banken
;
sitatet er teke frå Snorre
;
faen ta (deg)!
ta tjuven
;
ta til fange
;
ta ballen
;
pus ta han!
ta imot ballen, gjestene, helsinga
;
ta gull(medalje)
;
ta stikk
;
ta roret
;
ta over styret
;
ta makta
;
ta nokon med det gode
;
dei tok inn mykje i inngangspengar
;
ta høg rente
;
ta 50 kr for turen
;
nokre verb tek dativ på tysk
;
ta trappa i eitt byks
;
ta ei festning
;
ta noko med vald
;
ta seg til rette
;
ta lommeboka frå nokon
;
nabohuset tek (bort) sola
;
ta luven frå
–
sjå
luv
(
2
II)
;
ta hemn
;
ta att ei gåve
;
kvar skal ho ta pengar frå?
ta noko i arv, bruk
;
ta form
–
få, oppnå
;
ta seg i vare
;
ta varsel
;
ta mot til seg
;
ta lærdom av noko
;
ta post i barneskulen
;
båten tek sjøen lett
;
ta doktorgrad
;
ta kongsnamn
;
ta på si kappe
–
sjå
kappe
(1)
;
ta ansvaret, skulda for noko
;
ta vågnaden med noko
;
ta plass
;
ta den grå dressen
;
ta tida til hjelp
;
ta eit bilete, ei avskrift
;
ta seg til noko
–
gjere
;
ta ein operasjon
–
bli operert
;
ta kjolen inn i livet
;
ta temperaturen, mål
–
lese av
;
ta tran
;
ta seg ein matbit
;
ta toget
i
idrett
:
ta ut (av) laget
ha
eller
tvinge seg til samlege med
han tok henne fleire gonger
straffe, banke opp
;
drepe
,
likvidere
;
slakte
Døme
eg skal ta deg kraftig
;
den store ville ta den vesle
;
bjørnen tek lam
;
ta ein angjevar
;
ta grisen i morgon
;
ta knekken på
romme
,
forbruke
;
vare
(
4
IV)
Døme
spannet tek to liter
;
det tok lang tid
skjøne
,
lære
(
3
III)
,
oppfatte
;
halde (for), rekne (for)
;
bli påverka av
Døme
ho tok forklaringa raskt
;
ho tok det bra, med fatning
;
ta det tungt, lett
;
ta noko på alvor
;
ta seg noko ad notam
;
ta noko bokstavleg
;
dei tok han for ein annan
;
kva tek du meg for?
ta koking
;
ta eld
–
fate eld
;
ta tukt
;
ta skade
;
ta ende
refleksivt
:
hoppa tok seg
gå i ei viss lei
;
flytte
;
hente
(
2
II)
Døme
ta til venstre
;
ta heim
;
ta seg fram
;
ta seg ein tur
;
ta fram koppane
;
ta inn hagebenken
;
ta båten inn til bryggja
;
ta los om bord
;
flyet tek av
–
etter eng.: lettar
gjere
,
utføre
(
2
II)
;
byrje
Døme
ta og gå heim!
ho tok og hoppa ned
med
preposisjon
:
det tok til å mørkne
;
ta på med femte året
Faste uttrykk
ta att
nå att
ta att
òg: gjere motstand
ta eit tak
refse (nokon)
ta etter
herme etter
;
etterlikne, kopiere
ta for seg
snakke alvorleg med (nokon)
ta i
gjere ein ekstra innsats
ta kalv
bli drektig
ta lett på
ikkje la gå inn på seg
ta med seg
føre med seg, røyne og minnast
ta på ordet
(uventa) gjere det (nokon) seier, slå til på tilbod
ta på senga
overraske (nokon)
ta seg for
gripe etter noko å halde seg i
ta seg til
(byrje å) gjere (noko) (som fast verksemd)
ta seg ut
(etter eng.) drive seg til det ytste
ta seg
bli drektig
ta til takke med
måtte vere nøgd med
ta til
byrje
Artikkelside
kvintessens
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
mellomalderlatin
‘det femte elementet’
Tyding og bruk
særleg
i bunden form
eintal
: det viktigaste, det sentrale
;
kjernen
Døme
kvintessensen i saka
Artikkelside
kvint
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
quintus
‘den femte’
Tyding og bruk
femte tonesteg i ein diatonisk skala
;
intervall som svarer til fire steg i ei diatonisk tonerekkje
høgaste streng på ein fiolin
i fekting: hogg eller støyt retta lågt mot venstre side
;
jamfør
kvart
(
1
I
, 6)
og
ters
(
1
I
, 4)
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100