Avansert søk

170 treff

Bokmålsordboka 90 oppslagsord

ekteskap

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

samliv mellom to personer, bygd på en rettslig bindende overenskomst med offentlig status;
Eksempel
  • inngå ekteskap;
  • leve i ekteskap;
  • et lykkelig ekteskap

Faste uttrykk

  • bryte ekteskapet
    være utro
  • oppløse ekteskapet
  • papirløst ekteskap
    avtalt samliv uten vielse; samboerskap

stemor

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

kvinne i forholdet til barn som henne ektefelle eller samboer har fra tidligere ekteskap eller forhold;
jamfør stebarn (1) og stefar

stefar

substantiv hankjønn

Opphav

av ste-

Betydning og bruk

mann i forholdet til barn som hans ektefelle eller samboer har fra et tidligere ekteskap eller forhold;
jamfør stebarn og stemor

skille seg

Betydning og bruk

Se: skille
  1. oppløse seg;
    sprekke
    Eksempel
    • fløten skiller seg
  2. løse opp ekteskap fra
    Eksempel
    • han vil skille seg fra henne

ekteskap til venstre hånd

Betydning og bruk

ekteskap mellom en fyrste og en kvinne av lavere byrd der kvinnen (og barna) ikke får arverett;

gå fra hverandre

Betydning og bruk

Eksempel
  • de gikk fra hverandre etter et langt ekteskap

gifte seg

Betydning og bruk

inngå ekteskap;
holde bryllup;
Se: gifte
Eksempel
  • gifte seg til penger;
  • de giftet seg i går;
  • hun giftet seg med drømmedama

forville seg

Betydning og bruk

  1. havne på feil sted
    Eksempel
    • elgen forvillet seg inn på golfbanen;
    • vi forvillet oss inn på bøttekottet;
    • hun forvillet seg inn i et ekteskap
  2. om dyr og planter: bli vill (1) (etter å ha vært tam eller dyrket)
    Eksempel
    • plantene forviller seg fra hagene

forlove seg

Betydning og bruk

  1. avtale ekteskap
    Eksempel
    • de forlovet seg på fjellet;
    • det har vært forlovet i over et år
  2. love for mye
    Eksempel
    • nå har jeg nok forlovet meg

arrangert ekteskap

Betydning og bruk

ekteskap som er bestemt av noen andre enn de som gifter seg, som oftest foreldrene;

Nynorskordboka 80 oppslagsord

ekteskap

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

samliv mellom to personar, bygd på rettsleg bindande avtale med offentleg status;
Døme
  • inngå ekteskap;
  • leve i ekteskap;
  • begge hadde tidlegare ekteskap bak seg

Faste uttrykk

  • bryte ekteskapet
    vere utru
  • løyse opp ekteskapet
  • papirlaust ekteskap
    avtalt samliv utan vigsel;
    sambuarforhold

stemor

substantiv hokjønn

Opphav

av ste-

Tyding og bruk

kvinne i høve til barn som ektefellen eller sambuaren hennar har frå tidlegare ekteskap eller forhold;
jamfør stebarn (1) og stefar

stefar

substantiv hankjønn

Opphav

av ste-

Tyding og bruk

mann i høve til barn som ektefellen eller sambuaren hans har frå eit tidlegare ekteskap eller forhold;
jamfør stebarn og stemor

inngå

verb

Opphav

av inn (2 og (1

Tyding og bruk

  1. vere ein del av;
    Døme
    • spørsmål som ikkje inngår i vanleg undervisning
  2. gå inn i eit gjensidig forpliktande forhold
    Døme
    • inngå ekteskap;
    • inngå ei avtale

oppløyst

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er delt i mindre einingar
    Døme
    • ei oppløyst gruppe
  2. som er blanda med eit anna stoff, særleg væske
    Døme
    • ha oppløyst gelatin i fromasjen
  3. som er avslutta
    Døme
    • eit oppløyst ekteskap

Faste uttrykk

  • vere oppløyst i tårer
    vere prega av langvarig gråt;
    vere forgråten
    • ho er fortvila og oppløyst i tårer

skiljast

verb

Opphav

av skilje (2

Tyding og bruk

  1. gå frå einannan;
    avslutte hopehav
    Døme
    • skiljast som gode vener
  2. løyse opp ekteskap;
    Døme
    • dei skilst etter ti års ekteskap

Faste uttrykk

  • skiljast med
    • bli skild frå
      • han skilst med venene
    • kvitte seg med
      • ho skilst med den gamle stolen

venstre 3

adjektiv

Opphav

norrønt vinstri; samanheng med ven (1

Tyding og bruk

  1. som ligg på den sida, i den leia som hjartet normalt er;
    Døme
    • venstre handa;
    • andre gata til venstre;
    • gå til venstre;
    • på venstre sida av vegen;
    • ha vondt i venstre sida;
    • huset ligg på venstre handa
  2. som ligg i venstre halvdel av eit område eller eit synsfelt
    Døme
    • køyre på ventre side av vegen;
    • huset til venstre;
    • venstre back
  3. i politikk: radikal (2, 1)
    Døme
    • venstre fløy av partiet
  4. brukt som substantiv: slag med venstre hand
    Døme
    • få seg ein rett venstre på haka

Faste uttrykk

  • ekteskap til venstre hand
    ekteskap mellom ein fyrste og ei kvinne av lågare rang der kvinna (og barna) ikkje får arverett;
    morganatisk ekteskap
  • gjere venstre om
    i politikk: vende seg mot venstre

utanfor, utafor

preposisjon

Tyding og bruk

  • eller ved utsida av;
    ikkje innanfor;
    • stå utanfor døra, huset;
    • bli med utanfor;
    • livet utanfor fengselsmurane;
    • bu utanfor byen;
    • ha arbeid utanfor heimekommunen;
    • vere utanfor rekkjevidd, synsvidd;
    • utanfor fare;
    • dette er utanfor alle reglar, all skam;
    • ha barn utanfor ekteskap
  • ikkje med (i)
    • stå utanfor (EU , partia, striden);
    • vere heilt utanforuvitande; åndeleg el. fysisk i ulag

Faste uttrykk

  • halde utanfor
    • la vere å informere nokon;
      ikkje la bli med
      • mannen heldt henne utanfor planlegginga;
      • barna vart haldne utanfor leiken
    • ikkje rekne med noko eller nokon;
      ikkje ta med noko eller nokon
      • om du held stipendet utanom, kor mykje tener du i året?
  • kjenne seg utanfor
    kjenne at ein ikkje informert eller isolert;
    ikkje få delta i ei gruppe, ein krins eller det sosiale livet på lik linje som andre

tidleg 2

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt tíðligr; lågtysk tidelik

Tyding og bruk

  1. som ligg nær byrjinga av noko;
    som høyrer til, har plass blant dei første i ei rekkje;
    som høyrer til, gjeld første delen av eit tidsavsnitt (til dømes dag, veke, år, periode)
    Døme
    • på eit tidleg tidspunkt;
    • eit tidleg nummer;
    • ei tidleg utgåve;
    • ein tidleg fase;
    • tidleg morgon;
    • tidleg på dagen;
    • byrje dagen tidleg;
    • stå tidleg opp;
    • stå opp, leggje seg tidleg;
    • i dag, i morgon tidleg;
    • tidleg og seintstøtt;
    • tidleg i veka, på våren;
    • i hans tidlegaste ungdom;
    • ho flytta tidleg heimanfrå;
    • tidleg mellomalder, gotikk;
    • i tidlegare tider;
    • frå dei tidlegaste tider;
    • han er ikkje så sterk no som tidlegaresom før
  2. som står før, lenger framme;
    Døme
    • trykket ligg på ei tidlegare staving
    • som hender, går føre seg før (noko anna)
      • eit tidlegare tog
    • frå ei tid som ligg lenger attende
      • ein tidlegare kollega
  3. (som hender) i god tid (før noko tek til)
    Døme
    • vere tidleg ute;
    • møte fram (for) tidleg;
    • du må vere tidlegare ute!før
    • som hender, kjem før enn vanleg, normalt
      • tidleg frukost;
      • tidleg (frå arbeidet);
      • den tidlegaste vinteren i manns minne;
      • tidleg ekteskapekteskap mellom unge;
      • i dei tidlegaste delane av bygda har såinga kome i gang altder våren kjem først;
      • tidlege grønsaker
    • som adverb: før enn normalt
      • bli tidleg vaksen;
      • vere tidleg utvikla
    • som adverb: om kort tid, snart
      • kor tidleg går den første bussen?
      • vi får svar tidlegast til veka;
      • i tidlegaste fall

Faste uttrykk

  • i tidlegaste laget
    før det er naudsynt eller ynskjeleg

slipe

slipa

verb

Opphav

truleg frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. kvesse (ei egg (1, 1))
    Døme
    • slipe ljåen (på slipesteinen, med brynet);
    • slipe ei saks
  2. male trevyrke til tremasse
  3. Døme
    • ho bør slipe songrøysta si litt

Faste uttrykk

  • slipe av/bort
    • pusse vekk
      • serienummeret på sykkelen var slipt bort
    • fjerne (noko som er uønskt)
      • dei har begge slipt av dei skapaste kantane etter mange års ekteskap