Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
506 treff

Bokmålsordboka 245 oppslagsord

drikke 3

verb

Opphav

norrønt drekka

Betydning og bruk

  1. tilføre kroppen væske gjennom munnen
    Eksempel
    • drikke en kopp te;
    • jeg drikker aldri brus;
    • husk å drikke nok vann!
  2. nyte alkohol;
    misbruke alkohol
    Eksempel
    • verken røyke eller drikke;
    • de var ute og drakk i går;
    • drikke seg full;
    • drikke seg til mot;
    • drikke med måte;
    • jeg skal aldri begynne å drikke igjen!
  3. om eldre forhold: feire høytid eller merkedag med drikkelag
    Eksempel
    • drikke jul;
    • drikke gravøl
  4. suge til seg
    Eksempel
    • drikke av visdommens brønn;
    • bilen drikker mye bensin

Faste uttrykk

  • drikke en skål
    skåle (2
    • drikke en skål for brudeparet
  • drikke noen under bordet
    skjenke noen så fulle at de ikke greier å stå på beina
  • drikke opp
    • drikke til det er tomt;
      tømme (2, 1)
      • de rakk akkurat å drikke opp kaffen før de måtte gå
    • bruke alle pengene sine på alkoholholdig drikke
      • hun drakk opp alle pengene sine
Artikkelside

drikke 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt drykkja

Betydning og bruk

  1. væske til å drikke;
    Eksempel
    • alkoholfri drikke;
    • vann er den vanligste drikken i verden
  2. glass, flaske, boks eller lignende som inneholder væske til å drikke (3, 1)
    Eksempel
    • servitøren kom med drikkene våre;
    • få to drikker til prisen av én
Artikkelside

drikke 2

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

væske til å drikke (3, 1);
Eksempel
  • servere godt drikke til maten;
  • kaldt drikke er godt i varmen
Artikkelside

tett

adjektiv

Opphav

norrønt þéttr

Betydning og bruk

  1. som ikke har hull, åpninger eller lignende;
    motsatt lekk (3
    Eksempel
    • en tett beholder;
    • tønna er tett
  2. som har tetnet;
    Eksempel
    • være tett i nesen;
    • vasken er tett
  3. som er dekket eller fylt av enkeltdeler eller -individer i stort antall med små mellomrom
    Eksempel
    • tett skog;
    • en tett hekk;
    • garn med tette masker
  4. sammentrengt, konsentrert;
    kompakt
    Eksempel
    • tett skydekke;
    • tett luft;
    • tett trafikk;
    • det er tett med folk
    • brukt som adverb:
      • det snødde tett;
      • et tett befolket område;
      • tett opp til virkeligheten
  5. om forhold mellom mennesker: nær (1, 2), fortrolig (1)
    Eksempel
    • tett samarbeid;
    • være i tett dialog;
    • naboskapet blir kanskje i tetteste laget
    • brukt som adverb:
      • arbeide tettere sammen
  6. fast bygd;
    fyldig, solid
    Eksempel
    • en tett og kraftig kar
  7. som har vanskeligheter med å forstå eller oppfatte ting;
    dum, treg
    Eksempel
    • være litt tett
  8. som foregår med korte mellomrom
    Eksempel
    • tette togavganger;
    • i tett rekkefølge
    • brukt som adverb:
      • bilene kjører tett;
      • drikke tett
  9. brukt som adverb: nært, uten mellomrom
    Eksempel
    • danse tett sammen;
    • slutte tett inntil;
    • være tett på;
    • bo tett ved stasjonen;
    • tett opp til virkeligheten;
    • tett etter krigen

Faste uttrykk

  • holde tett
    ikke røpe eller si noe
  • komme tett på
    komme nær;
    bli godt kjent med
    • tv-programmet kommer tett på kunstneren
  • tett i nøtta
    dum, teit;
    tett/tjukk i pappen
    • avgjørelsen var helt tett i nøtta;
    • jeg følte meg skikkelig tett i nøtta der jeg stod
  • tett i tett
    i tallrik menge med små mellomrom
    • husene lå tett i tett
Artikkelside

teservise

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

servise til å drikke te av
Eksempel
  • et kostbart teservise i porselen
Artikkelside

uren, urein

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ikke er ren (1);
    Eksempel
    • urene hender;
    • en uren kjele;
    • det er ikke bra å drikke urent vann
  2. ujevn, uklar, grumsete;
    oppblandet;
    iblandet feil
    Eksempel
    • urene farger;
    • uren uttale;
    • urene toner
    • brukt som adverb:
      • elevene sang urent
  3. ikke korrekt;
    ureglementert, ulovlig;
    sjofel
    Eksempel
    • de ble beskyldt for å bruke urene metoder
  4. usedelig, syndig
    Eksempel
    • ha urene tanker
  5. i religion: regnet som syndig, uverdig eller besmittet og derfor farlig eller noe en må holde seg helt borte fra
    Eksempel
    • uren mat;
    • urene ånder;
    • kasteløse ble regnet for å være ureine

Faste uttrykk

  • urent farvann
    • sjøvei (1) med mange båer og skjær
    • uoversiktlig og vanskelig situasjon
      • statsråden hadde beveget seg inn i svært urent farvann
  • urent trav
    • brudd på regelen om at hesten skal gå i trav (1, 1) i travløp
      • bli diskvalifisert for urent trav
    • uredelig virksomhet;
      ureglementert eller skittent spill
      • ha mistanke om urent trav i saken
Artikkelside

romservice, romsørvis

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tjenester på hotell som gjesten får på rommet sitt, for eksempel servering av mat og drikke
Eksempel
  • bestille romservice
Artikkelside

måteholden

adjektiv

Betydning og bruk

som holder måte;
som ikke blir overdrevet;
Eksempel
  • være måteholden med mat og drikke;
  • et måteholdent pengeforbruk
Artikkelside

eksklusiv 1

adjektiv

Opphav

fra middelalderlatin opprinnelig ‘som andre er utelukket fra’

Betydning og bruk

  1. som er forbeholdt noen utvalgte
    Eksempel
    • et eksklusivt tilbud;
    • et eksklusivt intervju;
    • sitte på eksklusiv informasjon om selskapet;
    • et eksklusivt forhåndssalg for medlemmene av klubben
  2. som er av spesielt høy kvalitet;
    Eksempel
    • drikke eksklusiv kaffe;
    • bo i et eksklusivt villastrøk
Artikkelside

ture 2

verb

Opphav

av tur (1

Betydning og bruk

  1. feste og drikke;
    Eksempel
    • drikke og ture
  2. Eksempel
    • ture jul
  3. drive hensynsløst på;
    buse, braute
    Eksempel
    • ikke la dem ture fram slik
Artikkelside

Nynorskordboka 261 oppslagsord

drikke 3

drikka

verb

Opphav

norrønt drekka

Tyding og bruk

  1. gje væske til kroppen gjennom munnen
    Døme
    • drikke eit glas vatn;
    • drikke kaffi;
    • han drakk mjølk til frukost
  2. nyte alkohol;
    misbruke alkohol
    Døme
    • dei drakk kvar helg;
    • drikke seg full;
    • drikke seg til mot;
    • ho lova seg sjølv aldri å begynne å drikke igjen
  3. om eldre forhold: feire høgtid eller merkedag med drikkelag
    Døme
    • drikke jul;
    • drikke bryllaup
  4. suge til seg
    Døme
    • han drakk sol og frisk luft

Faste uttrykk

  • drikke ei skål
    skåle (2
    • drikke ei skål for hell og lykke
  • drikke nokon under bordet
    skjenkje nokon så fulle at dei ikkje greier å stå på beina
  • drikke opp
    • drikke til det er tomt;
      tømme (1)
      • du må drikke opp vatnet ditt før du får brus!
    • bruke alle pengane sine på alkoholhaldig drikke
      • han drakk opp heile løna si
Artikkelside

drikke 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt drekka

Tyding og bruk

  1. væske til å drikke;
    Døme
    • alkoholhaldig drikke;
    • eg slukte den kalde drikka
  2. glas, flaske, boks eller liknande som inneheld væske til å drikke (3, 1)
    Døme
    • få med ei valfri drikke til maten;
    • kan du halde drikka mi ein augeblink?
Artikkelside

drikke 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

væske til å drikke (3, 1);
Døme
  • god mat og godt drikke;
  • vi fyller varmt drikke på termosen
Artikkelside

drikk, drykk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt drykkr; samanheng med drikke (3

Tyding og bruk

  1. væske til å drikke;
    Døme
    • sterke drikker;
    • gløgg er ein populær drikk i jula
  2. det å drikke alkohol
    Døme
    • slå seg på drikken
Artikkelside

tett

adjektiv

Opphav

norrønt þéttr

Tyding og bruk

  1. som ikkje har hol, opningar eller liknande;
    motsett lek (3
    Døme
    • ein tett dunk;
    • taket er tett
  2. som har tetna;
    tilstoppa
    Døme
    • vere tett i nasen;
    • vasken er tett
  3. som er dekt eller fylt av einskilddelar eller -individ i stort tal med små mellomrom
    Døme
    • tett skog;
    • ein tett hekk;
    • tett busetnad;
    • garn med tette masker
  4. samantrengd, konsentrert;
    kompakt
    Døme
    • tett skydekke;
    • tett snødrev;
    • tett trengsel;
    • tett trafikk;
    • dei tettaste konsentrasjonane av oppdrettsanlegg
    • brukt som adverb:
      • bu tett;
      • husa står tett;
      • det snør tett
  5. om forhold mellom menneske: nær (1, 2), fortruleg (1)
    Døme
    • få til eit tettare samarbeid
    • brukt som adverb:
      • jobbe tettare saman
  6. fast bygd;
    fyldig, solid
    Døme
    • ein tett og undersetsig kar
  7. som har vanskar med å forstå eller oppfatte ting;
    dum, treg
    Døme
    • vere litt tett
  8. som går føre seg med stutte mellomrom
    Døme
    • tette togavgangar;
    • i tett rekkjefølgje
    • brukt som adverb:
      • bilane køyrer tett;
      • drikke tett
  9. brukt som adverb: nært, utan mellomrom
    Døme
    • klemme nokon tett inntil seg;
    • danse tett saman;
    • leve tett på kvarandre;
    • kleda slutta tett om kroppen;
    • bu tett ved skulen

Faste uttrykk

  • halde tett
    ikkje seie noko
  • kome tett på
    kome nær;
    bli godt kjent med
    • han kjem tett på kundane
  • tett i nøtta
    dum, teit;
    tett/tjukk i pappen
    • avgjersla var heilt tett i nøtta;
    • eg kjende meg skikkeleg tett i nøtta
  • tett i tett
    i talrik mengd med små mellomrom
    • husa ligg tett i tett
Artikkelside

teservise

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

servise til å drikke te av
Døme
  • eit kostbart teservise i porselen
Artikkelside

ete 2

eta

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt eta

Tyding og bruk

  1. innta næring i form av mat, føde eller måltid;
    Døme
    • ete og drikke;
    • ete med kniv og gaffel;
    • dei sat og åt;
    • dei et brød til frukost;
    • han åt på eit eple
  2. kunne eller ville ha noko som mat;
    Døme
    • eg et ikkje fisk;
    • ho et kjøt;
    • han et berre glutenfri mat
  3. i overført tyding: bruke opp;
    ta
    Døme
    • utgiftene et fortenesta;
    • dei nye rutinane åt mykje tid
  4. i overført tyding: plage (2, gnage (3), ergre
    Døme
    • det et meg at eg tapte

Faste uttrykk

  • ete av kunnskapstreet
    lære
    • elevane skal ete av kunnskapstreet
  • ete av lasset
    ta av noko som ikkje er tiltenkt ein sjølv, eller som ein ikkje har vore med å jobbe for
  • ete for to
    vere gravid
  • ete hatten sin
    brukt for å forsikre tilhøyraren om at ein er sikker i ei sak
    • viss ikkje Brann vinn cupen til neste år, skal eg ete hatten min
  • ete i seg
    akseptere utan å ta til motmæle
    • ete i seg nederlaga
  • ete i seg orda sine
    ta tilbake det ein har sagt
  • ete kirsebær med dei store
    innlate seg med sine overmenn
  • ete nokon ut av huset
    ete mykje (og ofte) heime hos nokon på deira rekning
  • ete om seg
    spreie seg;
    vekse i omfang;
    utvide seg
    • katastrofen et om seg;
    • prosjektet åt om seg
  • ete opp
    • ete alt (på tallerkenen, bordet eller liknande)
      • han åt opp maten
    • redusere gradvis;
      bruke opp;
      ta
      • dei auka prisane et opp heile lønsauken;
      • laget klarte ikkje å ete opp forspranget før pausen
    • gjere sterkt inntrykk;
      øydeleggje;
      plage (2, ergre
      • det dårlege samvitet et meg opp;
      • sorga åt ho opp
  • ete seg
    trengje seg;
    presse (2, 3), fortære (2)
    • bekken har vorte så stor at han et seg inn i vegnettet;
    • elden åt seg oppover terrenget;
    • frosten et seg nedover i jorda
  • ete seg innpå
    • ta igjen eit forsprang eller ei leiing
      • konkurrenten åt seg innpå
    • ta over areal
      • byggjefeltet et seg innpå skogen
  • ete seg opp
    leggje på seg
    • grisane et seg opp til slaktevekt
  • ete som ein fugl
    ete lite;
    vere småeten
  • ete som ein gris
    ete på ein grådig måte;
    ete utan bordskikk
  • ete som ein hest
    ete mykje
  • ete ute
    ete på restaurant eller liknande
    • vi et ute kvar helg
  • vere til å ete opp
    vere svært tiltalande eller tiltrekkjande
    • den vesle hundekvelpen var til å ete opp
Artikkelside

spirituøs

adjektiv

Opphav

frå fransk; jamfør spiritus

Tyding og bruk

som inneheld alkohol;
rusande
Døme
  • spirituøs drikke
Artikkelside

duse 1

dusa

verb

Opphav

samanheng med duse (2

Tyding og bruk

leve i sus og dus (1
Døme
  • duse og drikke
Artikkelside

mot 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt móðr ‘uro i sinnet, harme, mot’

Tyding og bruk

  1. det å vere modig og uredd;
    mental styrke til å våge noko;
    sjølvtillit
    Døme
    • ha mot til å gjere noko;
    • miste motet;
    • halde motet oppe;
    • setje mot i nokon;
    • få nytt mot;
    • ta mot til seg;
    • drikke seg til mot
  2. sinnsstemning, humør;
    huglag
    Døme
    • friskt mot!

Faste uttrykk

  • ha mot på noko
    ha lyst til noko (fordi ein trur ein meistrar det)
  • meiningars mot
    eigne, sterke meiningar
    • ei sterk kvinne med meiningars mot
  • til mote
    til sinns;
    med eit visst humør
    • korleis er du til mote?
    • vere ille til mote
  • vere ved godt mot
    ha god von;
    sjå lyst på situasjonen
Artikkelside