Avansert søk

35 treff

Bokmålsordboka 17 oppslagsord

dokke 2

verb

Opphav

fra engelsk; av dokk (2

Betydning og bruk

gå eller sette i dokk (2, 1)

dokke 1, dukke 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt dokka; jamfør lavtysk docke ‘lekedokke, stråbunt’

Betydning og bruk

  1. leketøy som ligner et menneske
    Eksempel
    • leke med dokker
  2. menneskelignende figur
    Eksempel
    • dokkene i utstillingsvinduet viser sesongens klær
  3. nett og søt jente eller svært pyntet kvinne
  4. viljeløst, uselvstendig menneske
  5. bunt av tråd eller lignende

tøydokke, tøydukke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

dokke laget av tøy (2, 1);
jamfør filledokke

sprellemann

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

dokke som kan bevege lemmene når en trekker i en snor

papirdokke, papirdukke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

dokke (1, 1) utklipt av papir eller papp, med klær av papir en kan feste på dokka

maskot

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk , diminutiv av provençalsk masco ‘heks’

Betydning og bruk

  1. noe som skal gi lykke, ofte en dokke eller dyrefigur
    Eksempel
    • ha en maskot hengende i bilen
  2. person, figur eller lignende som representerer eller symboliserer noe eller noen
    Eksempel
    • hun er lagets maskot;
    • en tigerfigur var maskot for jubileet

garndokke, garndukke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

hånddokke, handdokke, handdukke, hånddukke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

dokke som en kan bevege ved å ha hånden inni den
Eksempel
  • leke med en hånddokke;
  • en teaterforestilling med hånddokker

grind

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt grind

Betydning og bruk

  1. stengsel for åpning i gjerde
    Eksempel
    • lukke grinda;
    • grinda stod åpen
  2. karm eller ramme til å plassere noe eller noen i
    Eksempel
    • barnet sitter i grinda og leker med en dokke;
    • de tok skiene og stavene ned fra grinda på biltaket

barbiedokke, barbiedukke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

dokke (1, 1) i hard plast som skal modellere en kvinne, til å kle av og på og pynte;

Nynorskordboka 18 oppslagsord

dokke 2

dokka

verb

Opphav

frå engelsk; av dokk (2

Tyding og bruk

gå eller setje i dokk (2, 1)

dokke 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt dokka; jamfør lågtysk docke ‘leikedokke, stråbunt’

Tyding og bruk

  1. menneskeliknande figur nytta til leiketøy
    Døme
    • leike med dokker
  2. menneskeliknande figur
    Døme
    • sjå på dokkene i vindaugsutstillinga
  3. nett jente eller mykje pynta kvinne
  4. viljelaust, usjølvstendig menneske
  5. bunt av tråd eller liknande

dokk 3

adjektiv

Opphav

norrønt dǫkkr; same opphav som døkk

Tyding og bruk

tøydokke

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

dokke laga av tøy (2, 1);
jamfør filledokke

sprellemann

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

dokke som kan røre på lemene når ein dreg i ei snor

papirdokke

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

dokke utklipt av papir eller papp, ofte med klede av papir ein kan feste på dokka

maskot

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk , diminutiv av provençalsk masco ‘heks’

Tyding og bruk

  1. noko som skal gje lykke, ofte ei dokke eller ein dyrefigur
    Døme
    • ha ein maskot hengjande i bilen
  2. person, figur eller liknande som representerer eller symboliserer noko eller nokon
    Døme
    • han er vorten maskoten på laget;
    • ein tigerfigur var maskot for jubileet

garndokke

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

barbiedokke

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

dokke (1, 1) i hard plast som skal modellere ei kvinne, til å kle av og på og pynte;

porselensdokke

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. dokke av porselen (1)
    Døme
    • samle på porselensdokker
  2. i overført tyding: tander person
    Døme
    • ho er korkje persilleblad eller porselensdokke