Bokmålsordboka
hånddokke, handdokke, handdukke, hånddukke
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en handdokke | handdokken | handdokker | handdokkene |
en hånddokke | hånddokken | hånddokker | hånddokkene | |
en handdukke | handdukken | handdukker | handdukkene | |
en hånddukke | hånddukken | hånddukker | hånddukkene | |
hunkjønn | ei/en handdokke | handdokka | handdokker | handdokkene |
ei/en hånddokke | hånddokka | hånddokker | hånddokkene | |
ei/en handdukke | handdukka | handdukker | handdukkene | |
ei/en hånddukke | hånddukka | hånddukker | hånddukkene |
Betydning og bruk
dokke som en kan bevege ved å ha hånden inni den
Eksempel
- leke med en hånddokke;
- en teaterforestilling med hånddokker