Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

denotasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; av denotere

Betydning og bruk

konstant eller nøytralt begrepsinnhold;

til forskjell fra konnotasjon

Eksempel

ord med lik denotasjon kan ha ulik konnotasjon

denotativ

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder denotasjon;

til forskjell fra konnotativ

Faste uttrykk

denotativ betydning
konstant og nøytral betydning;
grunnbetydning

konnotasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin , av con- og notare ‘være uttrykk for’; jamfør kon-

Betydning og bruk

assosiasjon et ord, et bilde eller lignende framkaller;

til forskjell fra denotasjon

Eksempel

et ords konnotasjoner

Nynorskordboka 3 oppslagsord

denotasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; av denotere

Tyding og bruk

konstant eller nøytralt omgrepsinnhald;

til skilnad frå konnotasjon

Døme

‘hund’ og ‘bikkje’ har same denotasjon, men for mange har ‘bikkje’ ei negativ sidetyding

denotativ

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld denotasjon;

til skilnad frå konnotativ

Faste uttrykk

denotativ tyding
konstant og nøytral tyding;
grunntyding

konnotasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin , av con- og notare ‘vere uttrykk for’; jamfør kon-

Tyding og bruk

assosiasjon eit ord, eit bilete eller liknande kallar fram;

til skilnad frå denotasjon

Døme

konnotasjonane til eit ord