Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
8 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

delegere

verb

Uttale

delegeˊre

Opphav

av latin de- og legare ‘sende ut, utnevne’; jamfør de-

Betydning og bruk

  1. overdra ansvar, makt, oppgaver eller lignende
    Eksempel
    • delegere myndighet;
    • departementet har delegert ansvaret;
    • sjefen delegerer oppgavene
    • brukt som adjektiv
      • beslutningen er tatt ved delegert myndighet;
      • kontoret har et delegert ansvar for oppgavene
  2. gi myndighet til å opptre på sine vegne;
    sende med fullmakt (1)
Artikkelside

underordnet, underordna

adjektiv

Opphav

av underordne

Betydning og bruk

  1. som har eller gjelder en lavere stilling (uten særlig beslutningsmyndighet);
    Eksempel
    • en underordnet funksjonær;
    • delegere oppgavene til de underordnede ansatte
    • brukt som substantiv:
      • hilse på sine underordnede
  2. som rangerer eller sorterer under (noe annet);
    Eksempel
    • være underordnet loven;
    • dette er bare en av de underordnede oppgavene i stillingen
  3. mindre viktig
    Eksempel
    • diskusjonen er av underordnet betydning;
    • spørsmålet er av underordnet interesse
  4. i språkvitenskap: som inngår som avhengig ledd i en større helhet
    Eksempel
    • leddsetninger er underordnede setninger
Artikkelside

delegering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å delegere (1);
overdragelse av ansvar, makt, oppgaver eller lignende
Eksempel
  • delegering av myndighet;
  • delegering til lavere nivåer
Artikkelside

delegasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør delegere

Betydning og bruk

gruppe av utsendinger med fullmakt til å handle på vegne av en organisasjon, stat eller lignende
Eksempel
  • en kinesisk delegasjon besøker Norge
Artikkelside

Nynorskordboka 4 oppslagsord

delegere

delegera

verb

Uttale

delegeˊre

Opphav

av latin de- og legare ‘sende ut, utnemne’; jamfør de-

Tyding og bruk

  1. overdra ansvar, makt, oppgåver eller liknande
    Døme
    • delegere oppgåver;
    • kommunen fekk delegert ansvaret frå fylkeskommunen
    • brukt som adjektiv
      • delegerte oppgåver;
      • få eit delegert ansvar for forvaltinga
  2. gje makt til å opptre på sine vegner;
    sende med fullmakt
Artikkelside

underordna

adjektiv

Opphav

av underordne

Tyding og bruk

  1. som har eller gjeld ei lågare stilling (utan særleg avgjerdsmakt)
    Døme
    • ha ei underordna stilling;
    • to underordna offiserer
    • brukt som substantiv:
      • delegere oppgåvene til dei underordna
  2. som rangerer eller sorterer under (noko anna);
    Døme
    • vere underordna lova;
    • gruppa er underordna ein større samskipnad
  3. mindre viktig
    Døme
    • eit underordna spørsmål;
    • vere av underordna verdi
  4. i språkvitskap: som er eit avhengig ledd i ein større heilskap
    Døme
    • undersetningar er underordna setningar
Artikkelside

delegering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å delegere (1);
overdraging av ansvar, makt, oppgåver eller liknande
Døme
  • delegering av ansvar
Artikkelside

delegasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør delegere

Tyding og bruk

gruppe av utsendingar med fullmakt til å handle på vegner av ein organisasjon, stat eller liknande
Døme
  • kommunen sende ein delegasjon til departementet
Artikkelside